De fleste hematologiske celletellere inndeler leukocyttene i lymfocytter, monocytter og nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter (5-parts diff), men enkelte inndeler bare i lymfocytter, monocytter og granulocytter (3-parts diff). Noen celletellere har 6-parts diff. med separat fraksjon for umodne granulocytter.

Utredning av infeksjoner og av anemier. Mistanke om leukemi. Allergiske lidelser. Se også leukocytter i blod.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet

EDTA-blod er stabilt i 48 timer ved romtemperatur (men bør helst oppbevares i kjøleskap ved 4–8 °C).

1.

2.

Kildehenvisning

• Soldin, S.J. et al., Pediatric Reference Intervals, 7th edition, 2011.
• Age-dependent reference ranges for automated assessment of immature granulocytes and clinical significance in an outpatient setting. Roehrl MH¹, Lantz D, Sylvester C, Wang JY. Setting: BMC, April, 2011.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell.

Det telles vanligvis flere tusen leukocytter hvilket gjør maskinell differensialtelling forholdsvis mer presis enn den manuelle differensialtelling ved blodutstryk. Ved lave konsentrasjoner er som oftest presisjonen dårligere.

Ved differensialtelling på hematologi-instrument vil instrumentet kunne varsle om funn av suspekte unormale celler, som for eksempel blastceller, stavkjernede nøytrofile granulocytter, atypiske lymfocytter, kjerneholdige erytrocytter og trombocyttaggregater. Varslene blir vurdert og ved funn av usikker betydning supplererer laboratoriet ofte med mikroskopisk vurdering av et blodutstryk.

Økt antall nøytrofile granulocytter kan sees ved stress og inflammasjoner, særlig ved infeksjoner, bruk av glukokortikoider, foruten ved leukemier (særlig høye verdier ved kronisk myelogen leukemi).

Redusert antall nøytrofile granulocytter kan sees ved toksisk beinmargsdepresjon og maligne prosesser i beinmarg, men kan også forekomme ved f.eks. sepsis og ved immunologiske sykdommer. Det er direkte sammenheng mellom antall nøytrofile granulocytter og infeksjonstendens. Alvorlig nøytropeni defineres som antall nøytrofile granulocytter mindre enn 0,5 × 10⁹/L. Infeksjonsrisiko øker ytterligere ved verdier ned mot 0,0 ×10⁹/L.

Økt antall eosinofile granulocytter kan sees ved blant annet allergiske lidelser som astma og legemiddelallergier, kronisk myelogen leukemi, lymfom og andre kreftsykdommer, parasittinfeksjoner, sykdommer i hud, lunger og bindevev, behandling med visse cytokiner. Grad av eosinofili gir begrenset informasjon om årsak. Svært kraftig eosinofili ( >100 × 10⁹/L) gir klar mistanke om myeloproliferativ sykdom. Allergiske sykdommer gir oftest ikke eosinofili >1,5 × 10⁹/L og sjelden >5 × 10⁹/L.

Økt antall basofile granulocytter er rapportert å forekomme ved allergiske reaksjoner, kronisk myelogen leukemi (KML), polycytemia vera, ioniserende stråling, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi og etter splenektomi. Det finnes imidlertid svært begrenset med dokumentasjon for dette, med untak av KML. Det foreligger også metodiske problemer med automatisk telling av basofile som kan føre til både overestimering og underestimering av antallet. For mange instrumenter vil en stor andel av prøvene med resultat over øvre referansegrense sannsynligvis representere prøver med falsk økning som følge av at hematologi instrumentet har telt andre celler som basofile. Dersom det er klinisk relevant bør derfor antallet basofile verifiseres ved blodutstryk eller eventuelt med flow cytometri i immunfenotyping.

Økt antall lymfocytter ses ved mange tilstander. Det er viktig å skille mellom reaktiv lymfocytose og klonal lymfocytose.
Reaktiv lymfocytose ses ofte ved virale infeksjoner. Akutte bakterielle infeksjoner gir sjelden lymfocytose, et unntak er imidlertid pertussis som kan gi kraftig lymfocytose. Andre årsaker til reaktiv lymfocytose er blant annet: Hypersensitivitet (f. eks legemiddelutløst), ”stress-utløst” (f. eks ved traume og akutt hjertesykdom) og post-splenektomi.

Klonal lymfocytose ses ved maligne lymfoproliferative sykdommer. Lymfocytter >20 × 10⁹/L ses sjelden ved reaktive tilstander og gir mistanke om lymfoproliferativ sykdom dersom det ikke foreligger annen kjent årsak.

Redusert antall lymfocytter kan ses ved blant annet bakterie- og soppinfeksjoner, postoperativt, malignitet, glukokortikoid behandling, cytotoksisk behandling, strålebehandling, traume og blødning, immunsupressiv behandling, HIV og annen immunsvikt

Økt antall monocytter ses ved mange tilstander. Det er viktig å skille mellom reaktiv monocytose, og monocytose som følge av myeloproliferativ sykdom. Reaktiv monocytose ses ofte ved kroniske infeksjoner og inflammatoriske sykdommer. Kan også forekomme ved mer akutte infeksjoner og ved en rekke forskjellige typer kreftsykdommer. Persisterende monocytose uten kjent årsak kan gi mistanke om myeloproliferativ sykdom.

Redusert antall monocytter kan ses ved kortikosteroid behandling og for øvrig gjerne ved tilstander som gir cytopeni, f. eks. ved cytostatika behandling.

• Koagel i prøven.
• Gamle prøver (morfologiske forandringer).
• Oppbevaring av blodprøvene ved temperatur lavere enn 4–8 °C kan medføre måling av falskt for lave verdier for leukocytter og nøytrofile.
• Se ellers om tolkning av leukocytter, trombocytter og hemoglobin i blod samt erytrocyttindekser.

Analysemetode

• Analyseinstrument Sysmex XN- 9100 og Sysmex XN-2000.
• Diff. tellingen rapporteres som 6-parts diff. med separat fraksjon for umodne granulocytter.

Analysen utføres ved

Avdeling for laboratoriemedisin, lokasjon Skien og Notodden.

• Rutineprøver: neste virkedag.
• Øyeblikkelig hjelp: 2 timer.

Utføres

• Øyeblikkelig hjelp.
• Daglig.