Temperatur ≥38.3 °C i 3 uker.
Feber er et symptom på underliggende sykdom. Mulig infeksjon må først utredes. Hvis infeksjon utelukkes må man vurdere autoimmun sykdom eller malignitet.
Bakteriell endokarditt, GI/bekken abscesser (nyre/milt/galle, sek. til divertikulitt/appendicitt/gyn., amøbeabscess), spondylodiskitt/osteomyelitt, virusinfeksjoner (EBV, CMV, HBV, HIV, parvovirus), mykobakterier (tuberkulose og Mycobacterium avium ved HIV og lavt CD4 tall), syfilis, borreliose, sjeldnere tropesykdom (eks. leishmaniasis, malaria, tyfoid feber, brucellose, leptospirose).
Malignitet
Lymfom, leukemi, myelomatose, myelodysplasi, nyrecancer, lungecancer, GI/gyn. tumores, metastaser.
Inflammatoriske og autoimmune sykdommer
Bindevevssykdommer (SLE, dematomyositt, revmatoid artritt, vaskulitt), temporalis arteritt (eldre), Mb. Still (unge voksne; feber >1 uke, artralgi/artritt >2 uker, utslett, leukocytose >10, sår hals, lymfadenopati, hepato-/splenomegali, høye transaminaser, negativ ANA og RF), inflammatoriske tarmsykdommer (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), hemofagocytisk syndrom, thyroiditt.
Diverse
Medikamenter (f.eks. antibiotika/nevroleptika), nøytropeni (cytostatika indusert eller syklisk nøytropeni), tromboembolisme, hypothalamisk dysfunksjon, endokrine årsaker, dehydrering/heteslag, selvpåført feber. Primær eller sekundær immunsvikt av T- og/eller B-celler.
Se også Importfeber og Feber hos nøytropene pasienter
Individualiseres avhengig av sykehistorie og funn. Grundig anamnese. Viktig å objektivt dokumentere feber. Gjenta klinisk undersøkelse flere ganger og diskuter pasienten gjerne i plenum.
Anamnese
Klinisk undersøkelse
Generell somatisk undersøkelse inkl:
Klinisk kjemiske blodprøver
Serologiske prøver
Urinprøver
Avføringsprøver
Billeddiagnostikk
Rtg. thoraks, ultralyd/CT abdomen, MR/PET-scan
Annet
Gynekologisk undersøkelse, ekkokardiografi, sternal eller spinalpunksjon, biopsier (f.eks. lymfeknuter, hud, temporal arterie), endoskopi.
Antibiotika og steroider bør generelt avventes under utredningen dersom ikke pasienten er kritisk syk (f.eks. nøytropene pasienter, immunsupprimerte eller hivpasienter med risiko for alvorlig opportunistisk infeksjon). Ved mistanke om malignitet/systemsykdom bør behandling skje i samråd med aktuell spesialist i onkologi eller revmatolog (f.eks. høydose prednisolon, ev. tumor nekrose faktor (TNF) hemmer eller interleukin 1 receptorantagonist.