De fysiologiske forandringene i svangerskapet er omfattende og avhengig av svangerskapsuke. Her er kun et utvalg forhold, relevant for perioperativ håndtering, trukket frem.

Hjerteminuttvolum øker med ca. 20 % allerede i uke 8, og med ca. 50 % ved 30–32 uke i hvile. Økningen skyldes både økt preload, dvs. økt blodvolum, samt redusert afterload (perifer motstand) og økt maternell hjertefrekvens, med 15–20 slag/min.1 Etter 18. uke vil det være tiltagende vena cavakompresjon ved flatt ryggleie, med resulterende reduksjon i preload og påfølgende reduksjon i hjerteminuttvolum og fare for hypotensjon.

Se sirkulasjonsfysiologiske endringer og normalverdier i svangerskapet

Slimhinnene i de øvre luftveiene får større blodfylde og volum. Dette øker eventuelle vansker med intubasjon, tilsier ev. reduksjon i endotracheal tubestørrelse og kan disponere for slimhinneblødning. Tidevolum øker gradvis fra første trimester, økning på ca. 50 % ved termin. Det vil foreligge en mild respiratorisk alkalose som blir delvis metabolsk kompensert. Etter uke 20 vil FRC reduseres med ca. 20 % (diafragma presses opp) og oksygenforbruket øker med ca. 20 %.

Se respirasjonsfysiologiske endringer og normalverdier i svangerskapet

Økning i plasma volum er noe større (+50 % i uke 32) enn økning i totalt antall erytrocytter (+20–30 %), med Hgb normalverdier på 10–11 g/dl. Koagulabilitet i blodet øker (de fleste koagulasjonsfaktorer) og fibrinolyse reduseres. Økt risiko for tromboemboliske komplikasjoner vedvarer i inntil 12 uker post-partum.

Se sirkulasjonsfysiologiske endringer og normalverdier i svangerskapet

Ventrikkel tømming er normal under svangerskapet, men ca. halvparten får reflux symptomer på grunn av økt abdominalt trykk og redusert tonus i nedre øsofagus sfinkter.