Varicella i svangerskap og fødsel SSHF

Sist oppdatert: 15.10.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus Kristiansand
Versjon: 0.2
Forfatter: Prosedyreutvalg SSHF
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Målgruppe 

Gravide som smittes med varicella.

Hensikt 

Minimere risiko for mor og barn.

Ansvar 

Gynekolog

Etiologi 

  • Varicella-zoster virus (VZV) tilhører herpesvirus-familien, forårsaker vannkopper
  • Smittemåte, vanlig luftsmitte. Inkubasjonstid 14 (10-21) dager.
  • Meget smittsomt i tiden 1-2 dager før utslettet kommer til 3-4 dager etter.
  • Reaktivering av latent virus, dvs. sekundærinfeksjon, kan forårsake herpes zoster-infeksjon. Herpes zoster-infeksjon i svangerskapet er ikke assosiert med congenitale anomalier eller nyfødtsykdom.

Risiko 

  • Risiko for medfødte fosterskader foreligger hvis mor infiseres primært i svangerskapet.
  • < 20 svangerskapsuke: ca 1-2 % kongenitalt varicella syndrom.
  • Risikoen er minst ved infeksjon før 13 uke
  • >20 svangerskapsuke: barnet kan bli født med Herpes zoster
  • mest alvorlig: vannkopper rundt fødsel, spesielt hvis den gravide får vannkopper 4 dager før til 5 dager etter fødsel. Smitterisikoen er ca 50-60 %.

Diagnose 

Varicella-IgM indikerer primær infeksjon

Varicella-IgG indikerer tidligere immunitet / gjennomgått infeksjon

Direkte viruspåvisning (PCR): fra utslett, evn fostervann, spinal væske

Behandling 

  • Henvises Kvinneklinikk (SSK)
  • Gravide med sykdomstegn: Aciklovir® 800 mg x 5 i 7 dager. Gis på maternell indikasjon.
  • Ved alvorlig sykdom f.eks høy feber, pneumoni, encefalitt, anbefales Aciklovir® intravenøst (10-15 mg per kg, 3 x daglig i 7-14 dager).
  • Ved utbrudd nær fødsel: Gi Aciklovir til mor for å redusere virusmengden, evn forsøk å utsette fødsel til mor har dannet naturlige antistoff som beskytter barnet ( > 7 dager).
  • Mor og barn må isoleres og behandles av helsepersonell som selv er immune. Det nyfødte barnet må bedømmes av barnelege. Barnet gis både varicella zoster hyperimmunglobulin (VZIG) samt Aciklovir.
  • Se også Varicella (Fødselshjelp (NGF))
  • Smitteforebyggende tiltak på fødeavdelingen (Fødselshjelp (NGF))

Komplikasjoner 

  • Voksne har ofte et alvorligere sykdoms forløp enn barn, gravide, spesielt i 3. trimester, er utsatt for å få pneumoni. Uten behandling: høy maternell mortalitet.
  • Fødsel ved aktiv varicellautbrudd kan utløse blødning, koagulopati og trombocytopeni, septisk sjokk, eller hepatitt hos mor. Spinalanestesi hos kvinner med pågående vannkopper gir risiko for å overføre virus til spinalkanalen og sentralnervesystemet. Full narkose bør også unngås pga. risiko for varicella pneumonitt og risiko for respiratorbehandling. Epiduralanestesi er derfor å foretrekke, fordi dura ikke penetreres. Man bør generelt sett unngå å stikke gjennom områder med hudlesjoner.
  • Medfødt varicella syndrom er en tilstand som kan ramme fosteret hvis mor smittes i første halvdelen av svangerskapet. Ca 100 tilfelle er beskrevet, og fosteret kan ha fødes med øyeskader, misdannelser av ekstremiteter (hypoplasi og klumpfot) og cerebrale skader med høy dødelighet.
  • Perinatal infeksjon kan føre til alvorlig livstruende varicellasykdom hos den nyfødte med encefalitt og pneumoni.

Tiltak 

  • Varicella-vaksine finnes. Den består av levende svekket virus som gir 90 % beskyttelse. Anbefales til kvinner som jobber med barn og gravide. Antistoff testing bør foretas før vaksinasjon.
  • Kvinner med usikkerhet vedrørende gjennomgått infeksjon før svangerskapet, eller fra subtropiske og tropiske strøk som har blitt utsatt for smitte, bør testes for immunitet. Dersom ikke-immun gravid kvinne utsettes for signifikant smitte bør hun motta varicella zoster immunoglobulin (VZIG), senest innen 4 dager etter smitte. En ekstra dose vurderes ved ny smitteeksponering etter 3 uker. VZIG har ingen effekt etter sykdomsdebut.

Kryssreferanser 

EKweb: Luftsmitte - plakat Plakat luftsmitte 15.10.24.pdf