• Brudd i atlas (C1) S 12.0
• Brudd i axis (C2) S 12.1
• Brudd i annen cervikalvirvel S 12.2
• Brudd i thorakalvirvel S 22.0
• Brudd i lumbalvirvel S 32.0

Cervicalcolumna er den mest mobile delen av ryggen og således mest utsatt for skade (55 % av alle spinale skader). Særlig nedenfor C3 avsmalnes spinalcanalen og medulla er dermed mer utsatt for skade ved frakturer.

Thoracalcolumna er svært rigid til sammenlikning og dermed mindre utsatt for brudd. De fleste bruddene er kileformede komresjonsbrudd som sjelden gir spinal skade.

Thoracolumbalovergangen er et mekanisk knekkpunkt og 15 % av alle spinal skader kommer her. Nedenfor L3 er reservevolumet i spinalkanalen igjen større og de intraspinale skadene dermed færre.

5 % av pasienter med hodeskade har også spinale skader.

25 % av pasientene med spinale skader har også hodeskade.

• Smerter evt. med utstråling til ekstremiteter
• Hevelse eller misfarging på ryggen
• Nedsatt bevegelighet
• Palpasjonsømhet i midtlinjen eller paravertebral muskulatur
• Nevrologiske utfall (grundig nevrologisk undersøkelse inkl. sphinctertomus og bulbocavernosus-refleks)

Nevrologiske utfall klassifiseres som N0, N1, N2, N3, N4 eller NX (se AO klassifikasjon)

I tillegg beskrives nevrologiske funn som cauda equina syndrom (urinretensjon, redusert anal sfinktertonus, nummenhet i skrittet) eller nerverotaffeksjon.

Pasienter med ryggfrakturer har ofte smertebetinget urinretensjon og skal oftest blærescannes og kateteriseres. Det er obligat å undersøke sensibilitet i skrittet og sfinktertonus.

Det skal journalføres om pasienten føler blærespreng dersom blæren er fylt, bekreftet med blærescan før, eller kvantifisering av urinvolum etter, kateterisering og om pasienten kjenner at man trekker i urinkateteret så snart det er lagt inn.

Kan pasienten løfte begge bena fra underlaget i liggende stilling, holde nøytral posisjon i anklene og har normal sensibilitet i lysker, knær, fotrygg og fotsåle, samt normal følelse i skrittet og normal sfinktertonus, så er nevrologisk funksjon intakt for praktiske formål ved undersøkelsestidspunkt.

Men pasienten kan også oppleve strålesmerter i bena bare i stående stilling pga spinal kanalstenose som forårsakes av et bakre bruddfragment (lindring ved fleksjon i columna).

Etter nevrologisk US, kan pasienten kateteriseres og urinvolum kvantifiseres og dokumenteres før videre utredning.

Røntgen

Dersom pasienten er oppegående, har moderate smerter og det ikke er tegn til nevrologiske utfall tar man rtg av det aktuelle segmentet av columna.

CT

Indikasjon for CT etter ryggskade

• presis klassifikasjon av fraktur
• sterke smerter
• palpasjonsømhet i midtlinjen
• nevrologiske utfall
• svekket/uklart bevissthetsnivå
• distraherende skader Mb. Bechterew

Disse pasientene undersøkes og transporteres liggende med nakkekrave til ryggskaden er ”frikjent”.

CT kan utelukke fraktur men på mistanke om ligamentskade må MR rekvireres.

Radiologiske tegn på ”ustabil” fraktur

• 40 % redusert høyde av virvel
• >20° kyfosering av vrivel
• Øket pedikkelavstand
• 30-40 % forsnevring av spinalkanalen
• >10° scoliose
• Forskyvning i sagittalplanet
• Instabilitet på bilder med fleksjon/ekstensjon eller vektbelastning

I tillegg skal alle brudd med nevrologiske utfall antas å være ustabile.

MR skal tas ved nevrologi, dvs bensmerter, pareser eller cauda equina syndrom (se nedenfor).

Ryggfrakturer klassifiseres i dag etter AO og TLICS – to klassifikasjoner som kompletterer hverandre.

TLICS klassifikasjon (0-3 poeng: konservere, 4 kirurgen avgjør, > 4 operativ behandling)

*PLC = Posterior ligament complex

AO-klassifikasjon

1. A (kompresjon, kløyving og knusning),
2. B (Brudd i tensjonsbåndet eller hyperekstensjon)
3. C (Dislokerte brudd)

Man kan kombinere bokstavene for å beskrive bruddene. F eks kan en burstfraktur som affiserer én endeplate (A3) også ha en bakre benet og/eller ligamentær skade (eks B2) og da beskrives som en A3B2 -fraktur.

Konservativ behandling

Alle ryggfrakturer, bortsett fra A0, samt A1 og A2 hos eldre osteoporotiske pasienter, bør konfereres med ryggvakt tlf 69351 / mobiltelefon via resepsjonen.

Operasjonsindikasjon

Alle C-frakturer og alle frakturer med nevrologi skal opereres så snart som praktisk mulig. I midlertidig forekommer i all hovedsak A og B frakturer uten nevrologi og operasjonsvurderingen er individuell.

Pasienter med sammenvokst stiv ryggsøyle/ ankylose over flere segmenter (f eks Mb Bekhterev) skal oftest opereres pga økt risiko for nerveskade og/eller manglende tilheling ved konservativ behandling. Pasienter med A3 og A4 brudd med åpenbar kileform på den frakturerte virvel eller regional segmental kyfose > 20 grader vil også kunne være tjent med operativ behandling og vurderes individuelt.

C1 (atlas)-fraktur

• Skades oftest ved axialt traume og hyppigst da med et isolert brudd i bakre ring. Burst-fraktur (knusning/Jeffersons-fraktur) med skade på både fremre og bakre ring sees også.
• Skadene behandles konservativt eller kirugisk.

C2 (dens)-fraktur

Hyppigst er brudd gjennom tuppen eller basis av dens, eller gjennom corpus. Kan ofte behandles konservativt. Mer sjelden er ”Hangman’s fracture”, dvs. en kraftig hyperekstesjon med brudd i pediklene og potensiell dislokasjon av C2 på C3.

Fraktur i C3-C7

En kombinasjon av brudd og ligamentskader kan sees når nakken bøyes, roteres, strekkes eller komprimeres.

Luksasjon av fasettledd

Kraftig fleksjon kan gi bakre ligamentskade og luksasjon av fasettledd. Luksasjon av begge fasettledd innebærer svært stor risiko for skade på medulla, men unilateral dislokasjon kan iblant gi beskjedne plage ri form av smerter og påvirkning av kun én nerverot.

Thorakolumbale frakturer

Stabilitet må vurderes i samråd med ortoped/nevrokirurg. Brudd i Th1-Th9 er oftere med stabile enn i nedre thoracal-og lumbalcolumna. I L3-L5 er det bedret plass i spinalkanalen og derfor noe større toleranse for affeksjon av denne.

Frakturer med nevrologi opereres med dekompresjon av affisert ryggmarg / nerverot og fiksasjon med transpedikulære skruer og stag. Gjør man laminektomi, bør man gjøre en fusjonsprosedyre for å redusere risiko for sekundær kyfosering. Frakturer uten nevrologi opereres med perkutan teknikk med skruer og stag. Hos eldre, kan man bruke sement med stent som adjuvans til pedikkelskruer og stag.

Konservativ behandling

• Konservativt behandlede brudd tar kontrolleres normalt med stående røntgen etter 1-2 uker.
• Man skal ha lav terskel for å revurdere pasienter som forteller om økte plager.

Nakkefrakturer:

CT-kontroll etter 1, 4 og 12 uker .

Postoperativ oppfølging

• Kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker og hos operatør med røntgen etter 3 mnd.
• Deretter kontroll hos operatør 9 mnd postop. for en vurdering av evt. fjerning av metall.

Metallet kan fjernes etter cirka ett år.

De fleste intraspinale benfragmenter vil resorberes.

Ved plager fra osteosyntesemateriellet vil 3/4 merke bedring ved fjerning.