Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Albumin (urin-strimmeltest)

Sist oppdatert: 26.02.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.5
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Utskilt mengde proteiner i urinen skal normalt ikke overstige 150-200 mg/døgn, hvorav normalgrensen for utskilt albumin er satt til 0-30 mg/døgn. Urinstiksene er spesielt følsomme for albumin, mens andre proteiner indikeres med mindre følsomhet. Det betyr at det er mulig å ha en viss grad av proteinuri, f.eks Bence Jones' proteinuri, uten at det gir utslag på urinstiksen. Urinstiks er en semikvantitativ test, og viser fargeomslag avhengig av mengden protein tilstede. Vanlige urinstiks er ofte ikke sensitive nok til å påvise lavgradig albuminuri (30-300 mg/døgn).

Indikasjoner 

Rutinetest ved utredning av nyre- og urinveislidelser.

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
10 mL frisk og velblandet urin, fortrinnsvis midtstråleprøve av morgenurin. Samles i en ren beholder fri for rengjøringsmidler. Urinen skal ikke sentrifugeres. Oppbevares i kjøleskap dersom den må stå i mer enn 2 timer før testing. Prøven skal ha romtemperatur på analysetidspunktet.

 

Analysekode i lab.datasystemet: USTIX

Følgende analyser blir utført i urin-strimmeltest:

  • Protein (Albumin)
  • Leukocytter
  • Erytrocytter (blod)
  • pH
  • Glukose
  • Ketoner
  • Nitritt

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn

  • Negativ

Analytisk og biologisk variasjon 

Alle oppegående personer får normalt økende mengder albumin og protein i urinen utover dagen, «ortostatisk proteinuri». Derfor bør fortrinnsvis morgenurin undersøkes, alternativt må ortostatisk proteinuri alltid tas med ved tolkningen av positiv test.

Tolkning 

Positiv test sees ved en rekke tilstander, som kan klassifiseres i tre grupper: prerenale (feber, hjertesvikt, nyrevenetrombose, ortostatisk proteinuri), renale (en lang rekke nyresykdommer) og postrenale (for eksempel urinveisinfeksjoner og blødninger i urinveiene).

 

Feilkilder

Rester av desinfeksjonsmidler med kvarternære ammoniumgrupper eller klorhexidin i prøvebeholderen kan gi falskt positivt resultat. Det samme kan man se i en sterkt alkalisk urin, for eksempel ved mikrobiell spaltning av urea til ammoniakk.