Anti-nukleære antistoffer, P

Anti-nukleære antistoffer (ANA) er en fellesbetegnelse på antistoffer mot ulike cellekjerneantigener. Ved ANA-screening undersøkes om pasienten har antistoffer mot kjerneantigen generelt. Ved positiv ANA-screening undersøker man videre for å finne ut hvilken spesifisitet antistoffet har. Mange laboratorier vil automatisk undersøke på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded; antistoffet kalles også anti-‘nativt‘ DNA). ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A (=Ro), SS-B (=La), Scl-70 (topoisomerase 1) og Jo-1 (histidyl tRNA syntetase).

I diagnostisk øyemed ved mistanke om systemisk lupus erythematosus (SLE) eller andre systemiske bindevevssykdommer eller ‘kollagenoser‘. Gjentatt ANA-testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Kvinner og menn: Negativ.

Kommentarer
Positivt resultat ved ANA-screening og anti-dsDNA angis avhengig av analysemetode som titer, OD-ratio eller U/mL. ANA-screening med ELISA-teknikk innbefatter ofte kun et begrenset antall definerte spesifisiteter. Positivt resultat ved anti-ENA-subspesifisiteter angis enten kvalitativt som ”positiv” eller kvantitativt som OD-ratio eller U/mL. Konferer utførende laboratoriums resultatangivelser og referanseområder.

Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom. Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:

• Anti-RNP: Finnes hos alle med mixed connective tissue disease (MCTD), men kan også påvises ved mange andre bindevevssykdommer.
• Anti-Sm: Er nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
• Anti-SS-A(Ro): Forekommer særlig ved Sjögrens syndrom, SLE og subakutt kutan lupus erythematosus. Er ved SLE assosiert med neonatal lupus erythematosus, medfødt hjerteblokk, fotosensitiv dermatitt, interstitiell lungesykdom og såkalt ‘ANA-negativ‘ SLE. Ved primært Sjögrens syndrom er antistoffet assosiert med ekstraglandulære manifestasjoner og medfødt lupus/hjerteblokk.
• Anti-SS-B(La): Har omtrent samme assosiasjon til sykdom som anti-SS-A, og ses meget sjelden uten samtidig anti-SS-A.
• Anti-Scl-70: Svært spesifikt for systemisk sklerose, der det ses hos ca. 1/3 av pasientene og er assosiert med bl. a. lungefibrose.
• Anti-Jo-1: Nær diagnostisk for myositt, der det påvises hos ca. 1/4 av pasientene og er assosiert med systemisk affeksjon.
• Anti-dsDNA (anti-nativt DNA): Tilstedeværelse av slike antistoffer i høyere titre er nær patognomonisk for SLE. Anti-dsDNA-titer/-nivå kan hos noen pasienter med SLE, men ikke alle, reflektere sykdomsaktivitet. Det kan være en fordel å bekrefte anti-dsDNA påvist ved ELISA med en annen teknikk, for eksempel immuncytologi med Chritidia luciliae som antigen.
• Antistoff mot nukleosomer: Ses ved SLE, systemisk sklerose og MCTD; ved SLE mulig assosiert med nefritt.
• Antistoff mot centromer (anti-CENP-B): Er ved systemisk sklerose assosiert med en begrenset kutan form, Raynaud-fenomener og CREST-varianten.
• Antistoff mot histoner: Forekommer nesten alltid ved medikamentelt utløst lupus erythematosus, men kan også finnes ved mange andre bindevevssykdommer.
• Anti-ribosomalt P: Nær patognomonisk for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Det er noe usikkert assosiert med affeksjon av CNS (psykose, depresjon) og lever.
• Anti-PCNA: Meget spesifikt for SLE, men ses kun hos et mindretall av pasientene. Ikke sikkert relatert til kliniske manifestasjoner.
• Anti-PM-Scl: Er assosiert med systemisk sklerose og myositter, eventuelt overlappsyndromer mellom disse.
• Antistoff mot nukleoli: En viss assosiasjon til systemisk sklerose.

Spesifisiteten for de ulike assosierte sykdommene øker med antistoffstyrken. Hyppigheten av positiv ANA uten tilhørende sykdom øker med alderen. Husk at et titer kun er et semikvantitativt mål. Et titertrinns variasjon (to-fold eller fire-fold) opp eller ned regnes gjerne som innenfor metodens iboende variasjon og skal ikke tillegges diagnostisk betydning.