Anti-nukleære antistoffer (ANA) er en fellesbetegnelse på antistoffer mot ulike cellekjerneantigener. Ved ANA-screening undersøkes om pasienten har antistoffer mot kjerneantigen generelt. Ved positiv ANA-screening undersøker man videre for å finne ut hvilken spesifisitet antistoffet har. Mange laboratorier vil automatisk undersøke på anti-ENA (ENA = ekstraherbare nukleære antigener) og anti-dsDNA (ds = double stranded; antistoffet kalles også anti-‘nativt‘ DNA). ENA omfatter bl. a. antigenene Sm, RNP, SS-A (=Ro), SS-B (=La), Scl-70 (topoisomerase 1) og Jo-1 (histidyl tRNA syntetase).
I diagnostisk øyemed ved mistanke om systemisk lupus erythematosus (SLE) eller andre systemiske bindevevssykdommer eller ‘kollagenoser‘. Gjentatt ANA-testing i oppfølgingsøyemed er ikke indisert, men ny testing kan vurderes dersom klinisk endring gjør ny diagnostisk vurdering aktuelt.
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Kvinner og menn: Negativ.
Kommentarer
Positivt resultat ved ANA-screening og anti-dsDNA angis avhengig av analysemetode som titer, OD-ratio eller U/mL. ANA-screening med ELISA-teknikk innbefatter ofte kun et begrenset antall definerte spesifisiteter. Positivt resultat ved anti-ENA-subspesifisiteter angis enten kvalitativt som ”positiv” eller kvantitativt som OD-ratio eller U/mL. Konferer utførende laboratoriums resultatangivelser og referanseområder.
Positiv ANA-screening uten påvist spesifisitet er et uspesifikt funn, men utelukker ikke systemisk bindevevssykdom. Betydningen av de enkelte spesifisiteter kan kort oppsummeres slik:
Spesifisiteten for de ulike assosierte sykdommene øker med antistoffstyrken. Hyppigheten av positiv ANA uten tilhørende sykdom øker med alderen. Husk at et titer kun er et semikvantitativt mål. Et titertrinns variasjon (to-fold eller fire-fold) opp eller ned regnes gjerne som innenfor metodens iboende variasjon og skal ikke tillegges diagnostisk betydning.