• Trykk mot hals
  -    Manuell strangulering (hender)
  -    Arm lock/choke hold
  -    Ligatur strangulering (snøre, rep, belte)
• Tiltetting av nese og munn (og svelg)
• Sammenklemming av brystkasse/buk
• Hogtying, fiksering i pustehindrende stilling

• Halsgrep rapporteres hos 8-11 % av pasienter som oppsøker overgrepsmottak
• Halsgrep forekommer hyppigere ved vold i nær relasjon enn ved annen seksuelle overgrep (SO), hos 27-70 %
• Erfaringsmessig angir pasienter stadig oftere halsgrep ved SO

• Både dødelig og ikke dødelig halsgrep kan være uten synlige skader
• Halsgrep forårsaker mekanisk asfyksi:

           -    Oksygenmangel grunnet direkte trykk på hals

           -    Hindrer blodomløp (arterier/vener), luftstrøm eller begge

• Oksygenmangel i hjernen kan lede til bevissthetstap, hjerneskade og død
• 50 % overlevende uten synlige tegn til halsgrep

Siden 50 % av pasientene utsatt for halsgrep, ikke har synlige skader eller tegn, er anamnesen viktig!

Unngå å bruke uttrykket «kvelertak», da halsgrep kan utføres med annet enn manuell strangulering.
Spør på flere måter: f. eks.: «Ble det lagt trykk mot halsen din?» «Skjedde det noe som gjorde at du ikke fikk puste?»

Varselsymptomer i og etter situasjonen, type og varighet:
•    Bevissthetstap?
•    Pustevansker?
•    Syns- og hørselssymptomer?
      -    Mørke eller stjerner foran øynene
      -    Ringelyd i ørene
•    Kramper, forvirring?
•    Ufrivillig avgang av urin eller avføring?
•    Påfølgende heshet, svelgevansker?
•    Angitte smerter på/i halsen

•    Skader på hals
•    Palpasjonsømhet
•    Varselfunn:
      -    Punktblødninger øyne, ører, ansikt og munnhule. (Husk å se bak ørene også)
           DD punktblødninger: hoste, oppkast, sykdom.
      -    Subkonjunktival/skleral blødning
      -    Tegn til avgang urin/avføring
      -    Hørbar heshet
      -    Stridor
•    Husk å fylle ut skjema om halsgrep i mottaksjournal
•    Fravær av synlige skader utelukker ikke halsgrep!

•    Observeres i min. 12 timer mht. kvelningsrisiko pga. ødem i strupehodet. Obsposten er et egnet sted.
•    Om pasienten velger å reise hjem, bør de være sammen med en ansvarlig voksen.
•    Lav terskel for å konferere ØNH / nevrolog / radiolog 
     →    vurderes for CT-angio eller MR, ev. laryngoskopi på sykehus (ØNH).
•    Informer pasienten om symptomer som kan komme senere:
      -     Luftveisproblem
      -     Nevrologisk: FAST-symptomer o.l.
•    Ved opplysning om halsgrep og vold i nær relasjon
     -    Tenk sikkerhet! Vurder avvergingsplikten (Straffeloven §196) ved fare for gjentatt vold.
     -    Dokumenter om det fremkommer tidligere halsgrep og ev. varselsymptomer i situasjonen.
     -    Diskuter gjerne også med SAA
       ο    Risiko for partnerdrap øker x 7 når halsgrep utøves i vold i nær relasjon (WHO)

•    Alvorlige skader/komplikasjoner er sjelden, ca. 1 %, ev. forsinket debut:
     -    Larynksødem/spasme
     -    Trakeal perforasjon

     -    Kar-skader (a. carotis disseksjon/trombose)
     -    Cerebrovaskulære hendelser
     -    Ryggmargsskade
     -    Aspirasjonspneumoni
     -    Thyroid-storm
     -    Abort
     -    Død
•    Hyppigere ved gjentatte halsgrep / vold i nær relasjon
•    Lite kunnskap om langtidskonsekvenser