• Trykk mot hals
  - Manuell strangulering (hender)
  - Arm lock/choke hold
  - Ligatur strangulering (snøre, rep, belte)
• Tiltetting av nese og munn (og svelg)
• Sammenklemming av brystkasse/buk
• Hogtying, fiksering i pustehindrende stilling

• Halsgrep rapporteres hos 8-11 % av pasienter som oppsøker overgrepsmottak
• Halsgrep forekommer hyppigere ved vold i nær relasjon enn ved annen seksuelle overgrep (SO), hos 27-70 %
• Erfaringsmessig angir pasienter stadig oftere halsgrep ved SO

• Både dødelig og ikke dødelig halsgrep kan være uten synlige skader
• Halsgrep forårsaker mekanisk asfyksi:
  • Oksygenmangel grunnet direkte trykk på hals
  • Hindrer blodomløp (arterier/vener), luftstrøm eller begge

• Oksygenmangel i hjernen kan lede til bevissthetstap, hjerneskade og død
• 50 % overlevende uten synlige tegn til halsgrep

Siden 50 % av pasientene utsatt for halsgrep, ikke har synlige skader eller tegn, er anamnesen viktig!

Unngå å bruke uttrykket «kvelertak», da halsgrep kan utføres med annet enn manuell strangulering.
Spør på flere måter: f. eks.: «Ble det lagt trykk mot halsen din?» «Skjedde det noe som gjorde at du ikke fikk puste?»

Varselsymptomer i og etter situasjonen, type og varighet:

• Bevissthetstap?
• Pustevansker?
• Syns- og hørselssymptomer?
  • Mørke eller stjerner foran øynene
  • Ringelyd i ørene
• Kramper, forvirring?
• Ufrivillig avgang av urin eller avføring?
• Påfølgende heshet, svelgevansker?
• Angitte smerter på/i halsen

• Skader på hals
• Palpasjonsømhet
• Varselfunn:
  • Punktblødninger øyne, ører, ansikt og munnhule. (Husk å se bak ørene også)
  • DD punktblødninger: hoste, oppkast, sykdom.
  • Subkonjunktival/skleral blødning
  • Tegn til avgang urin/avføring
  • Hørbar heshet
  • Stridor
• Husk å fylle ut skjema om halsgrep i mottaksjournal
• Fravær av synlige skader utelukker ikke halsgrep!

• Observeres i min. 12 timer mht. kvelningsrisiko pga. ødem i strupehodet. Obsposten er et egnet sted.
• Om pasienten velger å reise hjem, bør de være sammen med en ansvarlig voksen.
• Lav terskel for å konferere ØNH / nevrolog / radiolog → vurderes for CT-angio eller MR, ev. laryngoskopi på sykehus (ØNH).
• Informer pasienten om symptomer som kan komme senere:
  • Luftveisproblem
  • Nevrologisk: FAST-symptomer o.l.
• Ved opplysning om halsgrep og vold i nær relasjon
• Tenk sikkerhet! Vurder avvergingsplikten (Straffeloven §196) ved fare for gjentatt vold.
• Dokumenter om det fremkommer tidligere halsgrep og ev. varselsymptomer i situasjonen.
• Diskuter gjerne også med PSA

• NB! risiko for partnerdrap øker x 7 når halsgrep utøves i vold i nær relasjon (WHO)

• Alvorlige skader/komplikasjoner er sjelden, ca. 1 %, ev. forsinket debut:
• Larynksødem/spasme
• Trakeal perforasjon
• Kar-skader (a. carotis disseksjon/trombose)
• Cerebrovaskulære hendelser
• Ryggmargsskade
• Aspirasjonspneumoni
• Thyroid-storm
• Abort
• Død

• Hyppigere ved gjentatte halsgrep / vold i nær relasjon
• Lite kunnskap om langtidskonsekvenser