Alle opiater og syntetiske opioider kan misbrukes. Det er svært variabel halveringstid. Blandingsmisbruk med benzodiazepiner er svært utbredt. Vær også oppmerksom på blandingsforgiftninger med metadon eller buprenorfin (Temgesic/Subutex).

• Farlig forgiftning gir nedsatt respirasjon og respirasjonsstans.
• Andre CNS-effekter: Sedasjon, analgesi, hostedemping, vasodepresjon, hypotermi, eufori, kramper, kvalme/brekninger, bradykardi, frigjøring av hypofysehormoner.
• Miose.
• Kontraksjon av glatt muskulatur, obstipasjon.
• Histaminøkning (bronkospasme, hypotensjon, flushing).

• Hyppig vekking og tilsyn, bruk perifer 02-måler med alarm.
• Om pasienten puster dårlig, forsøk først smertestimulering og intensivert vekking. Dette kan i mange tilfeller være nok til å få pasienten gjennom en kortere periode med respirasjonsdepresjon.
• Oksygen/ventilering ved behov. Om pasienten er i behov av oksygen/ventilering, bør det gis antidotbehandling.
• Opioidforgiftede pasienter med nedsatt respirasjon gis antidotbehandling med nalokson. Med nedsatt respirasjon menes respirasjonsfrekvens under 10 og SpO2 under 90 %. Merk: Om respirasjonsfrekvensen er lav, men SpO2 90 % eller mer, er nalokson ofte ikke nødvendig. Om SpO2 er lav, men respirasjonsfrekvensen normal eller høy, er det ikke opioidpåvirkningens sentraldempende effekt som er årsaken til lav SpO2; let da etter annen årsak.
  Nalokson har kort virketid – sett alltid intramuskulært først: 0,1 – 0,4 mg im (for å oppnå en viss depoteffekt og fordi innslaget er mer gradvis og gir mindre risiko for akutt og smertefull abstinens). Gjentatte doser kan bli nødvendig. Om pusten ikke har blitt bedre etter 0,8 mg im, vurder 0,2 – 0,4 mg iv, som også kan gjentas.
• Pasienten bør observeres i to timer etter at det er gitt nalokson. Ev. tilbakefall av respirasjonsdepresjon vil vise seg innenfor dette tidsrommet.
• Buprenorfin (Temgesic/Subutex) og Fentanyl trenger mye nalokson. Flere opioider (inkludert metadon, Oxycontin og Dolcontin) har lang virketid. Innleggelse er da nødvendig for gjentatt naloksonbehandling.
• Tenk videre: Hvorfor overdose i dag? Suicidalitet, sykdom, sprekk.

• Hypoksi, hypotermi, hypoglykemi, rhabdomyolyse.
• Opioidassosiert lungeødem, ofte dramatisk forløp.
• Kramper (obs ved forgiftning med dekstropropoxyfen (Aporex) og petidin).
• Muskelrigiditet.
• Lang QT-tid og torsade de pointes-arytmi ved metadonbruk (også i terapeutiske doser).
• Opioidoverdose er et tegn på svært risikabel rusing, og det er fare for nye overdoser i nær framtid.

Opioidabstinens er ofte svært ubehagelig, men sjelden farlig. Psykose skal ikke være noe del av bildet ved en ren opioidabstinens. Objektivt sett lite å finne på mange av pasientene, til tross for sterkt subjektivt ubehag:
Gjesping, rennende nese, tåreflod, gåsehud, diaré, utvidete pupiller, lett hypertensjon, takykardi, feber, insomni, “muskelkramper” i beina (er ikke kramper, men mer en slags restless legs), magekramper, oppkast/brekninger, rastløshet, kriblinger, angst, varme/kuldebølger.

Opioidabstinens kan behandles med klonidin (Catapressan) i små doser (0,1 mg x 3 i 3 dager) - dette har mest effekt på kriblingene og rastløsheten. Kan gi BT-fall. Ellers symptomatisk behandling av kvalme, diaré, insomni.

Både sykehus og KAD kan gi substitusjonsbehandling ved innleggelse av opioidavhengige pasienter.