PEF måler maksimal (peak) ekspiratorisk flow rate (liter/min) og kan måles vha et enkelt peak-flow meter som er et lite håndholdt apparat som monitorerer en persons evne til å blåse ut luft fra lungene. Den måler luftflow gjennom bronkietreet og er derfor et godt mål på grad av obstruksjon i luftveiene.
PEF kan måles både hos intuberte og ikke intuberte, men for intuberte kreves en adapter mellom instrumentet og tuben. Uansett må pasienten være i stand til å samarbeide for å få en god måling.
Vanligvis brukes et lite apparat, med en engangs pappsylinder som pasenten blåser gjennom. Etter å ha pustet godt inn, skal pasienten blåse så hardt han/hun kan gjennom munnstykket. En skala på apparatet vil så vise avlest toppflow i liter/min.
Vi kan ha nytte av å vite PEF i mange kliniske problemstillinger.
Akutt alvorlig astma
PEF kan brukes i seriemåling for å vurdere effekt av bronkolyttisk behandling over tid. Hvis trenden er stadig fallende og passerer 200 l/min vil det ofte være behov for å vurdere respirasjonsstøtte (respirator), spesielt hvis pCO2 er stigende.
Akutt nevrogen respirasjonssvikt
En klassisk pasientgruppe er de med Guillan-Barré syndrom, med økende motoriske pareser. Det vi som intensivmedisinere frykter mest er lammelser av respirasjonsmuskulaturen. Ofte forutgås andre kliniske symptom på respirasjonssvikt av sviktende sekretmobilisering/sekretstagnasjon. PEF kan brukes for å følge utviklingen, men her er det ikke bronko-obstruksjon som er problemet, men sviktende kraft i ekspiriet som gir lav PEF. Det er angitt (se referanse) at verdier < 250 l/min er sterkt assoisert med behov for ventilasjonshjelp.
Ekstubasjonsvurdering
Det er også rapportert at metoden, da som maksimal PEF ved hoste, kan brukes til å vurdere om pasienten kan ekstuberes (eller er vellykket ekstubert). Verdier på ough peak flow >160 L/min målt med munnstykke eller en verdi på "hoste" PEF >60 L/min målt på endotrakealtuben tyder på vellykket ekstubering.