ISPMD1 definerer PMS som en tilstand med psykologiske og somatiske premenstruelle symptomer som har negativ innvirkning på dagliglivet og stressnivået. Det kreves at det er en symptomfri periode mellom avslutning av menstruasjon og ovulasjon1.
International Society for premenstrual disorders (ISPMD) karakteriserer PMS slik2:
Varianter
PMS klassifiseres ikke som en mental sykdom.
Den alvorligere varianten Premenstrual dysphoric disorder (PMDD) klassifiseres som mental sykdom i DSM-V, The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5.utgave).
Terminologi og forkortelse
ISPMD bruker konsekvent forkortelsen PMD (premenstrual disorders)2, mens f.eks. britiske National association for premenstrual syndrome bruker forkortelsen PMS (premenstrual syndrome)3. I en dansk oversiktsartikkel brukes forkortelsen PMD4. Vi har her valgt å bruke forkortelsen PMS som er mest brukt av leger i Norge og best kjent blant legfolk.
PMDD (premenstrual dysphoric disorder) er den alvorligste form for PMS4.
Man antar at ca. 80 % av alle kvinner har premenstruelle symptomer1. For å betegnes PMS må minst ett av symptomene gi økonomisk eller sosial dysfunksjon5. Klinisk signifikant PMS er antatt å forekomme hos 3-8 %, men prevalens helt opp til 20-30 % er rapportert i noen studier6. Den alvorlige formen, PMDD, er beregnet å ha en forekomst på 2 %7.
PMS/PMDD Forekommer globalt hos kvinner i fertil alder. Det er vanligst med debut i 20 årene. Ubehandlet vedvarer symptomene frem til menopausen8. En del kvinner opplever forverring med årene9. Kvinner med PMS/PMDD har større tendens til mentale plager i menopausen10.
Patogenese
Symptomer ved PMS/PMDD er trigget av hormonendringer i lutealfasen hos sårbare kvinner. Man antar at disse sykliske forandringene virker inn på funksjonen av sentrale nevrotransmittorer hvorav serotonin er den viktigste. Det er holdepunkter for at også det beta-endorfine-, GABA- og det autonome nervesystemet spiller en rolle. Noen av de systemiske symptomene – som oppblåsthet – antar man kommer av perifere mekanismer som f.eks. calcium dysregulering. Både østrogen og progesteron kan regulere antall serotonin-reseptorer5.
Kvinner med PMS/PMDD har normale konsentrasjoner av østrogen og progesteron, men de har en abnormal respons på normale hormonsvingninger. Man vet ikke hvorfor noen kvinner har en symptomatisk reaksjon på sykliske hormonsvingninger, og andre ikke.
Symptomer
Det er beskrevet over 200 forskjellige symptomer ved PMS/PMDD1:
Diagnose
Generelt
Kvinnens egen opplevelse av alvorlighetsgrad er avgjørende for om hun skal ha behandling. Det er flere behandlingsprinsipper: Mental bevisstgjøring, evt. bruk av alternativ medisin, hemning av ovulasjonen og modifisering av serotonin-transmisjon.
Livsstilsendringer
Kvinnen bør, om mulig, tilrettelegge sin hverdag med hensyn til at hun er vulnerabel i en del av syklus. Fysisk aktivitet, avslapningsteknikker, yoga, reflexologi, akupunktur, endring av kosten anbefales, men mangler robust evidens6.
Kognitiv terapi anbefales.
Reseptfri behandling
Det er begrenset evidens for alternative behandlinger, men noen kvinner med PMS kan ha nytte av ‘naturprodukter’. Dette er spesielt viktig for kvinner der hormonell behandling er kontraindisert.
Reseptbelagte legemidler
Spironolakton (Spironolactone®, Spirix®) 25 mg-100 mg/dag, eventuelt fordelt på flere doser - fra dag 12 til menstruasjonsstart) kan forsøkes ved symptomer som oppsvulmethet og mastalgia. Spironolakton skal ikke brukes sammen med p-piller med drospirenon pga teoretisk risiko for hyperkalemi14.
Bromokriptin (Parlodel® 2,5 mg) og kabergolin (Dostinex® 0,5 mg) kan brukes for premenstruell mastalgi, men ikke for andre symptomer. De er like effektive, men kabergolin har færre bivirkninger15.
P-piller
SSRI/SNRI
Det var vært fokusert på serotonin som en transmitter som har vært involvert i patofysiologien av PMS, og selektive serotonin ‘reuptake inhibitors’ har i stor grad vært testet ved PMS2:
Dosering SSRI
Dosering SNRI
GnRH-agonister
Dosering
N94.3 Premenstruelt tensjonssyndrom (PMS).