Akutt astma bronkiale

16.10.2023Versjon 1.3

Generelt 

  • For behandling av barn brukes Ventoline-inhalasjonsvæske 1 mg/ml.
  • Som drivgass for inhalasjonsbehandling brukes alltid oksygen med strømningshastighet 6-8 (10) l/min.
  • For en klinisk pasientvurdering brukes Aas’ skala.

Undersøkelser 

  • Respirasjonsarbeid - inndragninger,
  • SaO2,
  • Resp.-frekvens,
  • Puls,
  • CRP ved feber

Gradering av symptomene - Aas skala 

Aas’ skala P1-P3 (mild astma, se appendix )

  • Engangsinhalasjon med ventoline (se vekttabell) og 3 dager prednisolon p.o (se egen vekttabell)
  • observeres på legevakten og kan utskrives ved bedring. Kontroll hos egen lege

 

Aas’ skala P4-P5 (moderat astma)

  • Barn 0-2 år: dobbelinhalasjon med adrenalin+ventoline (5-10 minutter mellomrom) og 3 dager prednisolon
  • Barn over 2 år: dobbelinhalasjon med a Ventoline + Atrovent, eventuelt eller Ventoline + Adrenalin (simultaninhalasjon) og 3 dager prednisolon

 

Aas’ skala P6 (alvorlig astma)

  • Pasienten meldes til vakthavende pediater og AMK
  • Adrenalin 1 mg/ml, 0,1 ml/10 kg kroppsvekt subcutant, deretter:
  • Dobbelinhalasjon (adrenalin 1mg/ml + Ventoline eller Ventoline + Atrovent for barn > 2år),
  • Venflon og Solucortef intravenøst, sykehusinnleggelse
  • Eventuelt Theophyllamin intravenøst under transport
  • O2 på maske/kopp og rask sykehusinnleggelse.

Aas' skala 

  • P0 = Normalt.
  • P1 = Ubesværet, antydet svekket respirasjonslyd (kortvarig anstrengelse kan gi P2).
  • P2 = Ubesværet, enkelte knatre- og/eller pipelyder og forlenget, hørbart ekspirium. Ingen inndragninger.
  • P3 = Ubesværet i ro, rikelig obstruksjonsfysikalia, antydet jugulære inndragninger, noe bruk av hjelpemuskler og ev. “oppheiste skuldre”.
  • P4 = Noe besværet i ro. Rikelig obstruksjonsfysikalia. Fine pipelyder kan høres uten stetoskop. Jugulære/interkostale inndragninger. Bruk av hjelpemuskler. Verre (P5) etter hoste. Ikke cyanose.
  • P5 = Betydelig besværet i ro, rikelig obstruksjonsfysikalia. Hvesende ekspirium. Pipelyder uten stetoskop. Uttalt bruk av hjelpemuskler. Ev. lett cyanose.
  • P6 = Uttalt obstruksjon, ofte også i inspiriet. NB! Svake respirasjonslyder. Inndragninger og bruk av hjelpemuskler og rask respirasjon er særlig alarmerende. Ev. cyanose.

Aktuelle medikamenter 

  • Se vedlagt flowchart for gjennomgang av behandlingsalternativer

 

Adrenalin injeksjonsvæske 1 mg/ml på forstøver med oksygen som drivgass, strømningshastighet 6-8 l/min

Alder Applikasjon
< 6 mnd. 1mg (= 1 ml) fortynnet i 2 ml NaCl 0,9%
6 mnd - 1 år 1,5 mg (1,5 ml) fortynnet i 2 ml NaCl 0,9%
1 år - 2 år 2 mg (2 ml) fortynnet i 2 ml NaCl 0,9%
> 2 år inntil 5 mg (1-2 mg/ 10 kg kroppsvekt) fortynnet i 5 ml NaCl 0,9%

 

 

 

Ventoline inhalasjonsvæske (1 mg/ml; ampuller på 2,5 ml)

Vekt Applikasjon
< 1 år man kan vurdere 1,25 mg (1,25 ml) Ventoline inhalasjonsvæske 1 mg/ml + 2 ml NaCl 0
< 25 kg 2,5 mg (2,5 ml) Ventoline inhalasjonsvæske 1 mg/ml + 2 ml NaCl
> 25 kg 5 mg (5 ml) Ventoline inhalasjonsvæske 1 mg/ml

 

 

 

Atrovent inhalasjonsvæske 0,250 mg/ml (ampuller på 1 ml):

  • Barn < 12 år: 1 ml Atrovent 0,250 mg/ml blandes med Ventoline inhalasjonsvæske (etter vekt)
  • Barn > 12 år og voksne: 1-2 ml (0,25 til 0,5 mg) blandes med Ventoline inhalasjonsvæske (etter vekt)

 

 

Prednisolon smeltetabletter (Betapred 0,5 mg) blandes i lite vann (2-3 ml)

Vekt Applikasjon
≤10 kg 8 Tabletter Betapred 0,5 mg (4 mg) per os
> 10 kg 12 Tabletter Betapred 0,5 mg (6 mg) per os
  • Eventuelt ny Betapred-dose hver 8. til 12. time første behandlingsdag. Behandling fortsettes i 4-6 dager
  • Alternativt: Prednisolon supp i dosering 1mg/kg kroppsvekt .
  • Ved livstruende tilstander: Solucortef langsomt intravenøst , dosering < 20 kg: 50 mg x 4 og >20 kg 100 mg x 4 i.v.

Videre behandling og observasjon 

  • Dobbelinhalasjon kan gjentas hver 1-2 timer hos dårlige pasienter. Ved manglende respons, SaO2 <92% eller behov for mer enn 3 inhalasjoner skal pasienten overføres til sykehus.
  • Pasientene skal auskulteres etter 15-20 minutter og observeres på Legevakten til klinisk betydelig bedring (mindre fare for rebound ved dobbelinhalasjon).
  • Før og etter inhalasjonsbehandling registreres puls (Obs!: medikamentutløst takykardi), resp.-frekvens (aldersrelatert), saturasjon og bruk av aksessorisk muskulatur

Referanser 

  1. Akuttveileder i pediatri, Norsk barnelegeforening, 2012,
  2. Smith, Iqbal, Rowe et al., The Cochrane Collaboration, 2009, issue 4