Hepatitt E

Hepatitt E virus kan gi et bredt spekter av symptomer der genotypen er bestemmende for smitteform og klinisk bilde. I Norge forekommer hyppigst genotype 3 som gir milde symptomer ved akutt sykdom, men kan gi kronisk hepatitt med progresjon til cirrhose hos immunsupprimerte. Ved kronisk hepatitt E bør om mulig immusuppresiv medikasjon forsøkes redusert evt med tillegg av ribavirin.

RNA-virus. Åtte forskjellige genotyper påvist, genotypene 1-4 står for de fleste humane infeksjoner.:

• Genotype 1 og 2: strikt humane virus, forekommer i Asia, Afrika og Mellom-Amerika. Fekal-oral smitte, ofte i epidemiske utbrudd. Importsykdom, sees sjelden i Norge. Gir akutt hepatitt. Gravide kvinner og deres foster er spesielt utsatt for alvorlig sykdom 
• Genotype 3 og 4: animalske virus, særlig svin, hvor menneske er aksidentell vert. Zoonoser, smittes ved inntak av kontaminert og ikke tilstrekkelig varmebehandlet mat, særlig svin, viltkjøtt, skalldyr. Forekommer globalt inkl. Europa, men med store regionale variasjoner. 10-14 % IgG seroprevalens blant blodgivere i Norge. Blodsmitte forekommer. Oftest asymptomatisk eller mild uspesifikk sykdom med risiko for kronisk forløp hos immunsupprimerte og rask utvikling av cirrhose. 

Akutt infeksjon

Inkubasjonstid 3-8 uker. Akutt infeksjon varierer fra asymptomatisk til hepatitt med klinisk og biokjemisk bilde som andre akutte virushepatitter. Hos immunfriske og ikke-gravide selvbegrensende sykdom, men vedvarende cholestatisk hepatitt kan i sjeldne tilfeller forekomme i flere måneder. Ekstrahepatiske manifestasjoner forekommer, hyppigst nevrologiske (nevralgisk amyotrofi, Guillain-Barre og meningoencephalitt), renale (glomerulonefritt) og autoimmune. 

Gravide og underliggende leversykdom

Genotype 1 og 2 oftere fulminant forløp med mortalitet ca. 20 %.  Akutt på kronisk hepatitt hos pasienter med kronisk leverbetennelse av annen årsak.

Kronisk infeksjon

Pasienter på immunsuppressiv behandling eller med hiv-infeksjon kan ha kronisk forløp (def.: HEV-RNA i serum >6 mnd.) av genotype 3 eller 4. Ofte asymptomatisk, men med eleverte leverprøver og betydelig risiko for rask cirrhoseutvikling.

Serologi

Anti-HEV IgM indikerer aktuell eller nylig gjennomgått infeksjon. Anti-HEV IgG alene indikerer gjennomgått infeksjon. Utføres ved flere laboratorier.

Serologi har dårlig sensitivitet for diagnostisering av kronisk infeksjon hos immunsupprimerte, og diagnosen hos disse må baseres på PCR (se under).

PCR

HEV RNA-kvantitering i serum/plasma ved akutt eller kronisk HEV-infeksjon. Analyseres kun ved Oslo universitetssykehus og FHI. St. Olav har kvalitativ analyse.

Ved akutt infeksjon, understøttende behandling. Ved fulminant hepatitt er ribavirin forsøkt eksperimentelt.

Ved kronisk forløp hos immunsupprimerte:

1) Reduser immunsuppresjon om mulig. 

2) Hvis ikke redusert immunsuppresjon gir virusfrihet, ribavirin (600 mg/dag) i 3 mnd. Kontroller HEV RNA etter 3 mnd med ribavirin. Dersom fortsatt viremi etter 3 mnd, forleng ribavirin-behandling ytterligere 3 mnd., dvs total behandlingstid 6mnd.

Ribavirin er avregistrert i Norge, men kan skaffes fra enkelte legemiddelgrossister. Ta kontakt med sykehusfamasøyt. Ribavirin forskrives som H-resept med søknad til DMP.

3) PegIFN vurderes dersom persisterende viremi etter 6 mnd. ribavirin-behandling,

kontraindisert hos organtransplanterte med unntak av levertransplanterte.

Hepatitt E er definiert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.).

Ikke meldepliktig til MSIS, men FHI og kommuneoverlege i pasientens hjemkommune bør kontaktes dersom mistanke om utbrudd.