Hepatitt E

RNA-virus. Fire forskjellige genotyper påvist:

• Genotype 1 og 2 er strikt humane virus, forekommer i Asia, Afrika og Mellom-Amerika. Fekal-oral smitte, ofte i epidemiske utbrudd.
• Genotype 3 og 4 er animalske virus, særlig svin, hvor menneske er aksidentell vert. Zoonoser, smittes ved inntak av kontaminert og ikke tilstrekkelig varmebehandlet mat. Forekommer globalt inkl. Europa, men med store regionale variasjoner. 14 % IgG seroprevalens blant blodgivere i Norge (2017). Blodsmitte forekommer.

Inkubasjonstid

3 -8 uker. Akutt infeksjon varierende fra asymptomatisk til hepatitt med klinisk og biokjemisk bilde som andre akutte virushepatitter. Hos immunfriske og ikke-gravide selvbegrensende sykdom, men vedvarende cholestatisk hepatitt kan i sjeldne tilfeller forekomme i flere måneder. Ekstrahepatiske manifestasjoner forekommer, hyppigst nevrologiske (nevralgisk amyotrofi, Guillain-Barre og meningoencephalitt) og renale.

Gravide og underliggende leversykdom

Genotype 1 og 2 oftere fulminant forløp med mortalitet ca. 20 %.

Immunsupprimerte

Organtransplanterte og pasienter med hiv-infeksjon kan ha kronisk forløp (def.: HEV-RNA i serum >6 mnd.) av genotype 3-infeksjon og da med betydelig risiko for cirrhoseutvikling.

Serologi

Anti-HEV IgM i serum indikerer aktuell eller nylig gjennomgått infeksjon. Anti-HEV IgG alene indikerer gjennomgått infeksjon. Serologi har svak utsagnskraft for diagnostisering av kronisk infeksjon. HEV-serologi ved AHUS (raskere svartid, anbefales for innlagte), eller FHI.

PCR

Påvisning av HEV-RNA i serum ved akutt eller kronisk HEV-infeksjon. HEV-RNA kun ved FHI.

Ved akutt infeksjon, understøttende behandling. Ved fulminant hepatitt er ribavirin forsøkt eksperimentelt.

Ved kronisk forløp hos immunsupprimerte, reduser immunsuppresjon om mulig. Hvis ikke redusert immunsuppresjon gir virusfrihet, ribavirin (600 mg/dag) i 3 (-6) måneder. PegIFN vurderes dersom persisterende viremi etter 6 mnd. ribavirin-behandling.

Hepatitt E er definiert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og ev. sekundærtilfeller.