Antebrachiumfraktur

Diafysære frakturer kan gi uakseptalble feilstilling med rotasjonshinder. Det er derfor meget viktig å avgjøre om frakturstillingen er akseptabel. Rotasjonsfeilstillinger kan være vanskelige å bedømme i fraktur-forløpet både klinisk og røntgenologisk. Rotasjonsgrenser som angis i lærebøker er det derfor vanskelig å forholde seg til. Det viktigste tegnet er å se etter corticalis- og kaliberavvik i frakturområdet. Vinkelfeilstilling hvor apex ulna og radius peker mot hverandre øker indikajsonen for kirurgi.

Indikasjon for intervensjon (nesten alltid operativ) er:

Smerter og feilstilling. Perifer status med sirkulasjon og nervefunksjon skal alltid undersøkes og dokumenteres.

Valg av behandling avhenger i stor grad av alder. Barn < 6 år kan man behandle med lukket reposisjon og gips. Barn opp til 10-12 år kan fikseres med TEN . Eldre barn skal platefikseres.

Plastisk deformasjon

Har mindre remodeleringspotensiale enn de andre frakturene. Ved feilstilling >10 grader bør de reponeres. Reponeres lukket over tid med gradvis belastning over 5-10 min, til normal supinasjon og pronasjon. Høy albuegips, i supinasjon eller pronasjon.

Greenstickfrakturer

Reponeres avhengig av feilstilling

• apex fraktur ventralt – supinasjonstilling
• apex fraktur dorsalt – pronasjonstilling

Oppheving av rotasjonsfeilstilling korrigerer vinkelfeilstillingen. Høy gips med 90º i albuen, pronasjon eller supinasjon avhengig av frakturen.

Inkomplette frakturer

Der det er intakt periost på en eller begge knokler: reposisjon og gips. Dersom ustabil fraktur: TEN. Indikasjon for operativ behandling er dislokerte midtdiafysære antebrachium-, ulna- eller radiusfrakturer i uakseptabel stilling hos barn 4-14 år.

Komplette frakturer

Oftest forkortning og noe vinkelfeilstilling og komplett fraktur av både radius og ulna. Traksjon og 90º i albuen gir reposisjon. Ved instabilitet skal disse få TEN. Høy gips med 90º i albuen. Operasjonsteknikk: ryggleie, armbord. TEN skal klippes kort og forsenkes. Plateosteosyntese kan være aktuelt ved åpen fraktur, multitraume, vanskeligheter med å oppnå lukket reposisjon og fri rotasjonsbevegelighet ved TEN og/eller hos barn over ca 10-12 år.

Monteggia-frakturer

Proksimal ulnafraktur og luksasjon av caput radii. Klassifiseres etter Bado Type I-IV. Behandling: Reposisjon av caput radii, TEN (ev. plateosteosyntese) av ulnafrakturen. Dersom ikke caput radii kommer på plass etter at ulnafrakturen er fiksert, må man revurdere ulna-reposisjonen og eventuelt gjøre reposisjonene åpent og eventuelt suturere et skadet ligamentum annulare.

Galeazzi-frakturer

3% av alle distale radiusfrakturer. Det foreligger diafysær radiusfraktur og luksasjon av caput ulna. Behandling er lukket reposisjon og høy gips, 90º i albue. Dersom reponering eller stabilitet ikke oppnås skal radius fikseres enten med TEN eller plate og det kan komme på tale å tranfiksere radioulnarleddet med pinne(r).

For mer informasjon se her.

Forsinket tilheling. Rotasjonshinder. Manglende pronasjon gir dårligst funksjonalitet. Nerveskade ved operativ behandling. Seneskade i håndnivå etter TEN. Refraktur inntil 10 %. Se under Prognose.

Konservativt

Rtg. kontroll etter reposisjon, etter 1 og 2 uker og ved gipsfjerning. Gipsimmobilisering 4-6 uker. Initialt høy albuegips med bytte til radiusgips etter 3-4 uker. Funksjonskontroll ca. 2 mnd. etter avgipsing.

Operativt

TEN-naglet, albuegips 1-2 uker. Rtg. kontroll postoperativt, en uke og 6 uker. Avsluttende funksjonskontroll 3 mnd. postoperativt. Fjerning av TEN-nagler skal bare utføres ved lokale plager. Tidligst etter 6 mnd. Ved plateosteosyntese normalt ingen gipsimmobilisering, underarmsortose kan vurderes i spesielle tilfeller. Ved sutur av ligamentum annulare: Gips i ca. 4 uker. Ved transfiksering av distale radioulnarleddet; Høy gips i 4-5 uker til pinnefjerning.

God, men obs mht. følgende forhold:

• Refraktur hos ca. 10 %. Ved bøyd TEN, må disse oftest fjernes ved åpning på bruddstedet. Refraktur skal ikke behandles konservativt. Indikasjonen for platefiksasjon øker ved refraktur.
• Redusert rotasjonsevne. Redusert pronasjonsevne tolereres minst. Korrigerende refiksasjon kan foretas når som helst i etterforløpet siden det ikke er å forvente at tap av rotasjon forbedrer seg vesentlig. Rotasjonstap i hver retning på ca. 20 gr., korrigeres vanligvis ikke hos barn. Ved behov for korrigerende osteotomier, anbefaler man å bruke individuelt tilpassede kutteblokker og plater som lages kommersielt etter CT-undersøkelse av ikke-skadde arm. Inngrepene gjøres i samarbeid med kollegaer ved håndseksjonen.