Administrasjonsformer for medikamenter

Sist oppdatert: 10.10.2024
Utgiver: Regional kompetansetjeneste i lindrende behandling i Nord-Norge
Versjon: 1.0
Forfattere: Sigve Andersen, Bodil Trosten, Thomas Hovind og Trude Giverhaug
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Innledning 

Mange medikamenter i palliasjon brukes utenfor indikasjonsområdet og utenfor godkjent administrasjonsform. Anbefalingene i denne håndboken er hentet fra godkjente indikasjoner og doseringer (preparatomtale, SPC), erfaringer fra bruk, produksjonsavdelinger på sykehus og Palliative Care Formulary. Produsentene går sjelden god for noe som avviker fra preparatomtale/SPC, og lærebøker omhandler ofte ikke dette temaet.

 

Palliative Care Formulary har vært et referanseverk i mange år for administrasjonsformer og blandbarhet av medikamenter. Tilgang krever tilknytning til en institusjon med abonnement. RELIS kan besvare spørsmål om administrasjonsform utenfor godkjente indikasjoner og svar kan søkes i deres database. Produksjonsavdelingene på sykehusapotekene har god kunnskap om holdbarhet og blandbarhet av medikamenter.

 

Generelt er enteral (oftest peroral) behandling førstevalg, men subkutan administrasjon er et vanlig alternativ i palliativ behandling. Subkutan administrasjon er enkelt å administrere også utenfor sykehus, det er lite plagsomt for pasienten og gir ofte stabile konsentrasjoner i blod og vev. Lindring i nord har en prosedyre for subkutan behandling.

 

Ofte gis medikamentene i pumpe(r) hvis det er behov for kontinuerlig tilførsel. Se prosedyrer for CADD-Solis VIP og CADD-Legacy, Lindring i nord, og for Micrel, Helse Bergen.

 

For mer informasjon om praktisk bruk av smertepumpe se emnet Smertepumpe under Smerte og smertebehandling.

Administrasjonsformer for opioider 

Oversikten under viser fordeler og ulemper ved ulike administrasjonsformer samt hvilke pasienter administrasjonsformen egner seg for.

 

Peroral (p.o.)

Fordeler

  • Vanlig
  • Billig

 

Ulemper

  • Pasienter som har øvre GI problematikk kan ofte ikke innta p.o.
  • Variasjon i konsentrasjon kan bli for stor for legemidler med smalt terapeutisk vindu og kort halveringstid.

 

Passer til pasient som:

  • Kan innta p.o.
  • Ikke har øvre GI problematikk eller svært kort tarm.
  • Ikke er preterminal/terminal ( > 1 uke forventet levetid).
  • Ønsker å administrere medikamentene selv.

Subkutan (s.c.)

Fordeler

  • Godt etablert prosedyre.
  • Lite plagsom for pasienten.
  • Flere medikamenter kan blandes.
  • Raskere å dosejustere enn p.o.

 

Ulemper

  • Krever kanyler og stell/inspeksjon.
  • Må bæres av pasienten.
  • Krever pumper eller regelmessige injeksjoner.

 

Passer til pasient som:

  • Ikke kan ta p.o.
  • Trenger raskere regulering av dose enn oppnåelig med p.o.
  • Er døende eller ikke lenger ved bevissthet.

Transdermal (t.d.)

Fordeler

  • Gir jevn konsentrasjon.
  • God biotilgjengelighet.
  • Gir potensielt mindre interaksjoner.
  • Lett å administrere (pas/pårørende).

 

Ulemper

  • Kan gi lokal irritasjon, kløe, utslett og rødme.
  • Opptak øker med økt temperatur (ved feber, MR undersøkelser, varmeflasker/varmelaken over plasteret).

 

Passer til pasient som:

  • Er godt innstilt på p.o. eller s.c. opioider og som ønsker en annen administrering.
  • Har problemer med p.o.
  • Det ønskes liten variasjon i konsentrasjon (f.eks. de som blir forvirret av små økninger).
  • Har tilfredsstillende hudstatus i aktuelt område (ikke-bestrålt, ikke sår, lite hår, tilfredsstillende tykkelse på underhudsfett).

Slimhinne (nasal inhalasjon eller resorbitabletter)

Fordeler

  • Rask absorbsjon.
  • God biotilgjengelighet.
  • Smertefri administrering.

 

Ulemper

  • Økt brukerterskel, krever opplæring.
  • Egner seg kun som bolus (ved behov).
  • Krever tilfredsstillende slimhinner.
  • Dyrt.

 

Passer til pasient som:

  • Ikke lenger kan/ønsker å ta p.o.
  • Trenger en raskere regulering av dose enn det som oppnås med p.o.
  • Kan lære seg en ny administrasjonsform.
  • Har tilfredsstillende slimhinnefunksjon.

Intravenøst (i.v.)

Fordeler

  • Sikker på at medikamentet når blodbanen.
  • Gir rask effekt.
  • Kontinuerlig tilførsel gir stabilt serum konsentrasjon.

 

Ulemper

  • Ubehag ved etablering og ny innlegging.
  • Krever kompetent personell til å legge venevei.
  • Kan gå tett og kreve ny.

 

Passer til pasient som:

  • Allerede har sentralvenøs tilgang.
  • Reagerer med ubehag på subkutane volum.
  • Trenger store volum.
  • Trenger svært rask effekt.
  • Ligger på institusjon (eller har rask tilgang på ny i.v.).

Spinalt og epiduralt

Fordeler

  • Sikker administrasjon der opioidene virker.
  • Gir rask effekt.
  • Kan gi lokal/regional effekt med mindre systemiske bivirkninger.
  • Kan gi lokalanastetika i tillegg.

 

Ulemper

  • Best effekt i nivåene for administrasjon.
  • Kan gi raskere toleranse.
  • Vanlige bivirkninger er kløe, kvalme, respirasjonshemming og urinretensjon.
  • Hematom og abscess er fryktede komplikasjoner.

 

Passer til pasient som:

  • Har lokaliserte smerteproblem oftest i områder distalt for Th4.
  • Ikke er anti-koagulert.
  • Ikke er overvektig (relativ indikasjon).
  • Kan ligge på sykehus under innleggelse og observeres deretter.
  • Kan få god oppfølging hjemme (observasjon-, kobling- og pumpekunnskap).
  • Har mye bivirkninger av andre administrasjonsformer.
  • Har problemer med p.o. inntak.

Inhalasjon av opioider

Inhalasjon av opioider (mest kjent for morfin) er mulig, men kan gi bronkospasme og konsentrasjonsvariasjon og brukes derfor sjeldent.

Kilder 

Se referanseliste (Legemiddelsøk; Oxford textbook of Palliative Medicine, 2021; Palliative Care Formulary, 2024; Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS), 2024).