Meniskskader

22.09.2021Versjon 1.5Forfatter: Sverre Løken

Klinikk 

Meniskskader er vanlige. De kan inndeles i følgende grupper (med en del overlapp)

 

  1. Traumatiske meniskskader, inkludert akutte bøttehankrupturer
  2. Meniskrotskader
  3. Ramplesjoner
  4. Degenerative meniskskader
  5. Sequele meniskskader (post meniskektomisyndrom)

 

Ved akutte kneskader er det viktig å oppdage disloserte (innslåtte) bøttehankrupturer så tidlig som mulig da disse kan repareres dersom det ikke går for lang tid. Det vil være økt mistanke om dislosert bøttehankruptur ved ekstensjonsdeficit, tidligere reparert bøttehankruptur og ny skade i kne med tidligere ACL ruptur (rekonstruert eller ikke-rekonstruert). NB selv ved full strekk i kneet kan det foreligge en dislosert bøttehankruptur, særlig hvis det har gått litt tid.

Meniskrotskader hos yngre ses oftest sammen med ligamentskader (ACL eller multiligamentskader) der ligamentskadene ofte dominerer. Hyppigst sees da skade på bakre rot av laterale menisk (3). Rotskader i en degenert menisk forekommer også, hyppigst på medialsiden, oftest ved at pasienten har merket et «popp» ved huksitting el.l med etterfølgende smerte (4)

 

Ramplesjoner er skader av de meniskokapsulære og/eller meniskotbiale ligamenter i eller nær tilheftingen mot bakre horn av mediale menisk (1,2). Dette sees ved fremre korsbåndskader kan gjøre bakre del av menisken ustabil. Det er viktig å se etter disse skadene ved ACL-kirurgi.

 

Ved degenerative meniskskader er symptomene ofte mindre uttalte og minner mer om artrose med lokaliserte smerter i leddspalten ved belastning, evt hydrops, evt semi-låsninger.

Diagnostikk 

Vanlige røntgenbilder tas alltid først ved akutte kneskader. MR tas ved akutte kneskader med hydrops og/eller bevegelsesinnskrenkning og vil kunne avsløre meniskskader (og andre skader) som trenger rask operativ behandling. MR hos middelaldrende med mistanke om degenerativ meniskskade bør begrenses. Her er stående røntgenbilder med lett fleksjon førstevalg.

Ledsagende skader 

Korsbånd- og sideligamentskader. Bruskskader. Sammen med degenerative meniskskader forekommer alle grader av artrose.

Behandling 

Disloserte bøttehankrupturer bør opereres så raskt man kommer til, innen 1-2 uker. Dersom skaden oppdages sent vil man likevel i mange tilfeller klare å reparere skaden. Skaden reparereres artroskopisk med «all-inside» suturer, med «inside-out» suturer som trekkes ut gjennom åpning i huden og knytes mot leddkapselen eller ved «outside-in» suturer (7).

 

Meniskrotskader hos yngre (oftest bakre laterale meniskrot og sammen med ACL- skade) bør også opereres så snart man har mulighet, men dersom menisken ikke er ekstrudert bør man vente til hevelse er gått ned og normale leddutslag er oppnådd. Ved ulike teknikker kan suturer plasseres i bakre horn av menisken og trekkes ut gjennom borekanal i tibia og knytes f.eks over en knapp. Reparasjon av akutte meniskrotskader (oftest bakre mediale meniskrot) hos middelaldrende kan være aktuelt ved minimal artrose og god menisksubstans. Kontraindisert ved redusert leddspalte.

 

Ramplesjoner kan repareres med all-inside, inside-out eller sutur via en posteromedial portal (1). Det er foreløpig ikke helt avklart hvor omfattende en slik skade må være for at en reparasjon skal gi gevinst.

 

Hos pasienter med degenerative meniskskader bør man være avventende og henvise pasienten til fysioterapi/trening. Ved manglende bedring uten vesentlig artrose kan artroskopisk kirurgi vurderes etter 6 måneder.

 

Hos pasienter med smerter og funksjonstap etter fjerning av store deler av menisken (vanligst etter bøttehankruptur) kan menisktransplantasjon være aktuelt (6). Menisktransplantasjon er sjelden aktuelt hos pasienter over 40 år fordi det da ofte har tilkommet en del artrose.

Etterbehandling 

Etter meniskreseksjon delbelaster pasienten noen få dager.

 

Etter sutur av bøttehankrupturer (disloserte og udisloserte) kan pasienten belaste etter toleranse og bruker krykker etter behov.

 

Etter reparasjon av meniskrotskader, radiære rupturer og etter menisktransplantasjon: 15-20 kg belastning i 6 uker deretter gradvis full belastning.

 

For alle gjelder:

Ikke belastning på mer enn 90 grader fleksjon første 3 måneder.

Leddutslag 0- 90 grader første 6 uker. Deretter frie leddutslag

 

Idrett: Vurderes individuelt, men veiledende så kan man gå tilbake til idrett 6 måneder etter sutur av bøttehankrupturer og 9-12 måneder etter reparasjon av meniskrotskader, radiære rupturer og etter menisktransplantasjon. Krevende idrett frarådes for alltid etter menisktransplantasjon.

Komplikasjoner 

Etter menisksutur er det rapportert nevropraxi eller lokal irritasjon hos hos 2- 14 % (gikk tilbake innen 12 måneder) (8). Hyppigst ved inside out suturer. Infeksjon etter menisksutur er rapportert hos opptil 5% (8). Etter meniskreseksjon er infeksjon og nerveskade angitt å ligge under 1%. Artrofibrose kan forkomme. Karskader er svært sjelden.

Kontroll 

Etter menisksutur og reparasjon av rotskader og andre skader: Kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker, operatør etter 12 uker - senere ved behov.

 

Etter reseksjon: Oftest ingen kontroll, vurderes individuelt.

 

Etter menisktransplantasjon: Kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker og hos operatør etter 3 måneder, 6 måneder, 1,2,3,5 og 10 år.

Prognose 

Etter menisksutur er det ca 20% «failure rate» (8). En randomisert studie har ikke dokumentert noen forskjell i gjennomsnittlig KOOS score etter reseksjon av degenerativ meniskruptur sammenlignet med diagnostisk artroskopi (5). Etter menisktransplantasjon er det rapportert forbedring i Lysholmscore fra ca 50 til ca 80 og 10% failure rate etter 5 år (6). Langtidsstudier viser fallende funksjon og økende artrose etter 10 år.

Referanser 

  1. Chahla J, Dean CS, Moatshe G, Mitchell JJ, Cram TR, Yacuzzi C, LaPrade RF. Meniscal Ramp Lesions: Anatomy, Incidence, Diagnosis, and Treatment. Orthop J Sports Med. 2016 Jul 6;4(7)
  2. DePhillipo NN, Moatshe G, Chahla J, Aman ZS, Storaci HW, Morris ER, Robbins CM, Engebretsen L, LaPrade RF. Quantitative and Qualitative Assessment of the Posterior Medial Meniscus Anatomy: Defining Meniscal Ramp Lesions. Am J Sports Med. 2019 Feb;47(2):372-378.
  3. Frank JM, Moatshe G, Brady AW, Dornan GJ, Coggins A, Muckenhirn KJ, Slette EL, Mikula JD, LaPrade RF. Lateral Meniscus Posterior Root and Meniscofemoral Ligaments as Stabilizing Structures in the ACL-Deficient Knee: A Biomechanical Study. Orthop J Sports Med. 2017 Jun 15;5(6):
  4. Moatshe G, Chahla J, Slette E, Engebretsen L, Laprade RF. Posterior meniscal root injuries. Acta Orthop. 2016 Oct;87(5):452-8.
  5. Sihvonen R, Paavola M, Malmivaara A, Itälä A, Joukainen A, Nurmi H, Kalske J, Järvinen TL; Finnish Degenerative Meniscal Lesion Study (FIDELITY) Group. Arthroscopic partial meniscectomy versus sham surgery for a degenerative meniscal tear. N Engl J Med. 2013 Dec 26; 369(26):2515-24.
  6. Smith NA, MacKay N, Costa M, Spalding T Meniscal allograft transplantation in a symptomatic meniscal deficient knee: a systematic review. Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy 2015; 23 (1):270-279.
  7. Westermann RW, Duchman KR, Amendola A, Glass N, Wolf BR. All-Inside Versus Inside-Out Meniscal Repair With Concurrent Anterior Cruciate Ligament Reconstruction: A Meta-regression Analysis . Am J Sports Med. 2017 Mar;45(3):719-724.
  8. Yoon KH, Park KH. Meniscal repair. Knee Surg Relat Res. 2014 Jun; 26(2):68-76..