Pårørende

• Sørg for å ha mest mulig informasjon om det som har skjedd før du snakker med dem, helst også om det som har skjedd prehospitalt. Ta gjerne med det prehospitale personellet under samtalen.
• Presentér deg med navn og profesjon
• Start med å fortelle hva som har skjedd og hvem som var involvert
• Bruk enkelt språk
• Vær ærlig, ikke gi noen falske forhåpninger
• Fortell hva som pågår nå med pasienten
• Spør om de ønsker å kontakte andre pårørende/venner, og la dem selv gjøre det
• De pårørende vil i en slik situasjon være i en kaotisk tilstand med uro, sjokk og følelser av uvirkelighet, slik at informasjonen ofte må gjentas
• Hvis pasienten er til operasjon, og situasjonen er uavklart, så vær ærlig om det, og si at de skal få oppdatert informasjon når man vet mer. Avtal gjerne faste møter, f. eks. hver halvtime, og at man da møtes uansett om man ikke har mer informasjon

• Sørg for å ha mest mulig informasjon om det som har skjedd før du snakker med dem, helst også om det som har skjedd prehospitalt. Ta gjerne med det prehospitale personellet under samtalen
• Prøv å få til en god ramme for samtalen, skjermet fra andre pasienter, andre pårørende og fra andre ansatte som ikke har noe med hendelsen å gjøre
• Bruk tydelig språk
• Hvis pasienten er død, fortell hva som ble gjort for å forsøke å redde vedkommende
• Hvis pasienten var bevisstløs og ikke hadde smerter, så si det
• Huller i informasjonen, fylles med fantasi, og fantasien er ofte verre enn virkeligheten
• Det de trenger, er informasjon om hva som har skjedd, med tidsforløp
• Ikke gå inn i emosjonelle samtaler, det vil kunne gi mer uro. Faktainformasjon demper ofte uro

• Ulykker dukker raskt opp i nettaviser og spres via sosiale medier. Det er derfor en fare for at pårørende først får informasjon om ulykker/dødsfall av andre
• De trenger å få god informasjon presentert på en rolig måte
• Derfor kan det i en del tilfeller være bedre å fortelle budskapet på telefon

1. Hvem har hatt kontakt med pårørende?
2. Hvilke pårørende?
3. Hva er sagt?
4. Hvem skal ha ansvar for å holde kontakten videre?
5. Hvilken informasjon/konklusjoner skal vi gi?

Husk også å ta stilling til:

1. Hvis kontakinformasjon til pårørende er ukjent, hvordan finne kontaktinformasjonen?
2. Hvem skal vi finne kontaktinformasjonen?

• De fleste vil fra de er 7 år huske hvordan de ble fortalt at en person som står dem nær er død
• Barn under 4-5 år har ikke noe forhold til død, men la dem få delta
• Eldre barn og ungdommer fokuserer oftere på praktiske problemer, og går gjerne inn i en rolle for å beskytte søsken og voksne pårørende
• Ved overbringing av dødsbudskap til barn, er det best hvis de har en voksen omsorgsperson som de kjenner tilstede
• Gå ned i øyehøyde
• Bruk enkelt språk
• Vær åpen og direkte

• Informasjon og fakta er det pårørende trenger mest. Det får de best ved å få være til stede på traumestuen.
• Hvis de er til stede, så er det fint hvis det står en person sammen med dem som kan forklare det som skjer, og oppklare misforståelser.
• Selv om det kan være brutalt å se på ulike prosedyrer, så er det sannsynligvis bedre enn bildene de danner seg ved ikke å være til stede, og de kan alltid forlate rommet hvis de synes det er bedre.
• Hvis pasienten er et barn, bør minst en av foreldrene være til stede på skadestuen.
• Se også vedlagt dokument som er Helse Bergens gjeldende prosedyre for å ha pårørende til stede under gjenopplivning.

Pårørende til stede under pågående gjenopplivning.docx