Generelt
Sykepleiere på Orto PO skal kunne identifisere de vanligste arytmiene. Man skal også forstå sammenhengen mellom ST-forandringer og hjerteinfarkt/angina.
Hjerterytmen analyseres vanligvis på scopet, mens et 12-avlednings EKG er nødvendig hvis scopet ikke viser nok detaljer for en god tolkning. 12-avlednings-EKG skal vurderes av anestesilege.
Det normale EKG
Normal hjerterytme er sinusrytme, med en frekvens mellom 40 og 100 per minutt. Impulsene starter i Sinusknuten, fortsetter via AV-knuten (P-takk oppstår når atriene mottar elektriske impulser), atriene tømmes og ventriklene fylles. Dette vises på EKG som en pause mellom p-takken og starten på QRS-komplekset. QRS-komplekset er impulsene som ledes gjennom ventriklenes purkinjefibre. Det er da ventriklene kontraherer seg, og pumper blod ut i kroppen. T-takken er repolarisering av ventriklenes celler.
Metodikk for å tolke hjerterytmer
1: Uregelmessighet?
Hvis hjerterytmen er uregelmessig er det ofte en form for arytmi. Dette er ofte en atrieflimmer, som kjennetegnes av uregelmessighet, fravær av p-takk og ofte høyere frekvens (se figur nedenfor).
Andre årsaker til uregelmessig rytme:
2: P-takk?
Se alltid etter p-takk, også hvis rytmen tilsynelatende er regelmessig. Fravær av p-takk er vanligvis atrieflimmer, men kan ha andre årsaker, for eksempel ulike grader av AV-blokk.
3: Frekvens.
Vurder frekvensen. Tachycardi (over 100)? Bradykardi (under 40)? Endring i frekvens? (Plutselig endring kan tyde på arytmi framfor fysiologisk årsak, for eksempel vil en tachykardi på grunn av blødning utvikle seg over tid)
4: Utseende på QRS komplekser.
Vurder om QRS-kompleksene ser normale ut. Noen ganger går q-takken nedover. Dette kan se unormalt ut. Årsaken kan imidlertid være valg av avledning på scopet.
Atrieflimmer og atrieflutter
Atrieflimmer kjennetegnes først og fremst av uregelmessig rytme. I tillegg vil man ikke kunne se klare p-takker. En nyoppstått atrieflimmer har ofte en høy frekvens, og vil derfor kunne påvirke sirkulasjonen. Ved en atrieflimmer står atriet nesten stille, og det vil over tid kunne danne seg embolier som kan løsne. Derfor konverteres atrieflimmer sjeldent dersom flimmeren har stått mer enn 24 timer, på grunn av faren for at embolier løsner og fører til hjerneslag eller lungeemboli. Vanligvis konverteres atrieflimmer medikamentelt med amiodarone (Cordarone®), av og til ved elektrokonvertering. Dersom konvertering ikke er ønskelig gis ofte metoprolol (Seloken®) i.v. for å redusere hjertefrekvensen.
Atrieflutter er sjeldnere enn atrieflimmer, og kjennetegnes ved at atriene har en raskere frekvens enn ventriklene, og man får flere p-takker enn QRS-kompleks. Ventrikkelfrekvensen avhenger av hvor godt AV-knuten bremser signalene fra atriene ned til ventriklene (kalt overledning). Mellom kompleksene kan en flutter ofte se "sagtannet" ut.
ST-forandringer
Sykepleierne på Orto PO bør kunne oppdage ST-forandringer, som oppstår ved ischemi – utilstrekkelig blodtilførsel (og dermed oksygen) til hjertemuskulaturen. ST-forandringer er enten elevasjon (vanligvis hjerteinfarkt) eller depresjon (kan være både angina og hjerteinfarkt) av linjen mellom s-takken og t-takken. Skopene er ikke egnet for en god ST-analyse, men kan gi en pekepinn. Ta et 12-avlednings EKG for en nøyere undersøkelse. 12-avlednings EKG skal alltid vises lege for tolkning og vurdering.
Kontakt alltid lege dersom pasienter har ST-forandringer, pasienten skal vurderes for rask behandling; koronar angiografi (eventuelt med stent).
Ved patologisk EKG: sammenlign med tidligere EKG for å se om det er nyoppstått.
Faren med arytmier og ischemi:
Arytmier kan være farlig av flere årsaker:
1: Arytmier tilsier at hjertet slår feil og dermed kan hjertets evne til å pumpe blod ut i kroppen bli redusert. Eksempelvis vil en rask atrieflimmer vanligvis føre til at blodtrykket faller. En arytmi som fører til en bradykardi, vil også redusere hjertets evne til å pumpe ut nok blod.
2: Nyoppståtte arytmier kan tyde på et hjerteinfarkt eller pågående angina. I tillegg til hemodynamiske effekter, kan ischemi føre til en livstruende arytmi, som ventrikkelflimmer (VF, nr. 1 under) eller ventrikkeltachykardi (VT, nr. 2 under).