Transferrin, P

Transferrin er et plasma-glykoprotein (MW 79,5 kDa) som syntetiseres i lever med en halveringstid i plasma på ca. 7 døgn. Hovedfunksjonen er transport av jern til praktisk talt alle celler i kroppen med størst opptak i hemoglobinproduserende celler i erytropoetisk marg som samlet tilføres 400–500 µmol jern per døgn. Ved fysiologisk pH i plasma kan transferrin binde to Fe(III)-atomer per molekyl med ekstremt høy affinitet. Transferrin festes til transferrinreseptorer på celleoverflaten og inkorporeres i cellen ved endocytose. I endosomet reduseres pH og jern dissosierer fra transferrin som resirkuleres til plasma som apotransferrin. Siden praktisk talt 100 % av jern i plasma er bundet til transferrin, er s-jernbindingskapasitet (TIBC = "Total Iron Binding Capacity") positivt korrelert til konsentrasjonen av transferrin og kan derfor beregnes fra transferrin.

Mistanke om hemokromatose, måles sammen med Jern, P.

Transferrin brukes til beregning av transferrinmetning og jernbindingskapasitet. Spesifikk indikasjon er derfor i realiteten begrenset til mistanke om hypotransferrinemi som er en svært sjelden genetisk tilstand med bare noe få rapporterte kasus i litteraturen.

Samme som for Jern, P.

Pasientforberedelse:

Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3–4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven tas tidligst 7–10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

Prøvetaking:
Serum. Holdbart 8 dager i romtemperatur og i kjøleskap. EDTA- og heparinplasma kan også benyttes.

Metode

Immunturbidimetrisk analyse fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, c503 (Nordbyhagen) og cobas pure, c303 (Kongsvinger).

Kommentarer
Omregningsfaktor fra g/L til µmol/L: (g/L) x 12,5 = (µmol/L).

Beregning av s-jernbindingskapasitet og s-transferrinmetning

• S-jernbindingskapasitet (µmol/L): s-transferrin (g/L) x 25,1
• S-transferrinmetning (%): (s-jern (µmol/L) x 4)/s-transferrin (g/L)

Lave verdier sees ved akuttfasereaksjon, kronisk inflammatorisk sykdom, underernæring, nefrotisk syndrom og hypotransferrinemi (en svært sjelden genetisk sykdom). Ved genetisk hemokromatose sees verdier i nedre del av referanseområdet eller lett til moderat nedsatt.

Høye verdier sees ved langvarig jernmangel og økt østrogennivå pga. graviditet, p-pillebruk og og medikamentell behandling.

Se Analytisk og biologisk variasjon.