Smerte og smertebehandling

Sist oppdatert: 12.02.2020
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.0
Forfatter: Henning Onarheim
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Generelt

Analgetika behovet varierer. En bør alltid ha et perifertvirkende analgetikum (paracetamol) i bunn. Opioid doseres i tillegg, under hensynstagende til alder, vekt, almen tilstand, skadestørrelse, effekt og tidligere opioidforbruk. Dosen kan etter hvert bli svært stor. Sårstell og mobilisering er det mest smertefulle.

 

Respirator pasienter

sederes og smertelindres vanligvis med intravenøse opioider og sedativa. Søk veiledning i Sedering av pasienter på respirator i Metodebok i intensivmedisin (HUS). Hos brannskadede vil en ofte søke å unngå å bruke propofol til sedasjon gjennom mange dager pga. toleranseutvikling kombinert med behov for å ha propofol som et middel ved mange, og ofte tidkrevende, sårstell.

 

Ikke intuberte pasienter

tilstreber man vanligvis å smertelindre med perorale medikamenter, supplert med intravenøs medikasjon ved behov og eventielt også før sårstell.

 

VAS monitorering anbefales brukt regelmessig og registrert på kurven.

 

Avsnittet er per februar 2020 ikke ferdig revidert.

Peroralt administrerte medikament 

Paracetamol

Basismedikasjon til de fleste pasientene (tbl., mixt., brusetbl., supp.)

 

Paracetamol / Kodein

Paralgin minor / forte / major brukes en del – særlig til pasienter som ikke trenger opiater utover kodein. Dette er oftest mindre skader eller et stykke ut i skadeforløpet. Kodein 30 mg ( = 1 tbl. Paralgin Forte®) tilsvarer ca. 5 mg morfin.

 

NSAIDS

Er effektive, men har tradisjonelt vært mindre brukt pga mulige bivirkninger. Kan fremkalle ulcus (større brannskader er disponerte), og skal heller ikke gies ved obstruktiv lungesykdom. Ved store brannskader og høyvoltskader er truende eller manifest nyresvikt vanlig. Disse skal ikke ha NSAIDs. Følg diurese og kreatinin nøye ved bruk av NSAIDs.

 

Opioider

Man basismedisinerer med et depotopioid og behovsmedisinerer med et hurtigvirkende opioid. En behovsdose skal være 1/6 av total grunndose. Ved økende antall behovsdoser må grunndosen økes, vanligvis med 20-30% / døgn. Ved overgang fra parenteral til peroral dosering, må en regne om med utgangspunkt i parenteral døgndose.

 

Morfin mikstur

Doseres vanligvis x 6. Vanlig startdose 0,15-0,45 mg/kg. Brukes ofte som behovsmedikasjon til pasienter som får Dolcontin eller andre langtidsvirkende preparat.

 

Dolcontin

Morfin, depotprepeparat, doseres x 2.

 

Oksykodon (OxyContin®) 

Depot preparat, doseres x 2  . Vanlig startdose til voksne er 10-20 mg x 2. Morfin 10 mg po tilsvarer oxykodon 5 mg per os (relativ potens morfin : oxykodon = 1:2).

 

Oksykodon (OxyNorm®)

Kortvirkende oksykodon preparat. Doseres inntil x4. Brukes ofte som supplement til OxyContinâ. En gir da OxyNormâ tilsvarende 1/6 av OxyContinâ døgndosen ved behov. OxyContinâ dosen kan deretter økes tilsvarende – for eksempel neste dag.

 

Ketodur depotkapsler® og Ketorax tbl er et alternativ.

Parenteralt administrerte medikament 

Opiater

Morfin

Til kontinuerlig infusjon for analgesi/sedasjon av respiratorpasienter. Brukes også som i.v. bolusinjeksjon og subcutant (kontinuerlig eller som bolus) ved behov.

 

Ketobemidon (Ketorax®)

Som morfin, men vanligvis ikke til kontinuerlig i.v. infusjon.

 

Alfentanil (Rapifen®)

Til kontinuerlig infusjon for analgesi/sedasjon av respiratorpasienter. Brukes også som bolusinjeksjon ved smertefulle prosedyrer og sårstell.

Andre alternativ 

Ketamin

Lavdose (1-2 mg/kg/24t iv. på sprøytepumpe) ketamin brukes av og til ved problematisk smertebehandling og stort opioid behov. Kan redusere opioid behovet noe.

 

Sedativa

Det kan av og til være behov for anxiolytika i en periode (f. eks. Sobrilâ/ Vivalâ / Dormicumâ og lignende). Disse har ikke smertelindrende effekt per se men kan likevel være et nyttig supplement ved angst og uro.

 

”Smertepumpe”

Kontinuerlig subcutan tilførsel av opiat (og evt. annen medikasjon som haloperidol eller ketamin). Pumpe lånes i resepsjonen, evt. bruk vanlig sprøytepumpe.

 

Epidural analgesi

Brukes vanligvis ikke pga. infeksjonsfaren.

 

PCA (Patient Controlled Analgesia)

Har vært lite brukt, men kan være et bra alternativ til utvalgte pasienter (Graseby pumpe).

 

Psykofarmaka

Kan være et nyttig supplement. (Haldol®/Nozinan®).

 

Gabapentin (Neurontin®) – ved neuropatisk smerte.

 

Clonidin

Brukes både som opioidpotenserer og ved avenning.

 

Diskuter gjerne problemer med Smerteklinikkens leger.