TPMT

Genvarianter inkludert i analysen

Analysen utføres ved Avd. for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Avdeling for farmakologi, Rikshospitalet, har medisinskfaglig ansvar for analysene og er ansvarlig for tolkning og rapportering av analysesvar.

Fra utgangen av februar-25 vil prøver hvor det bestilles TPMT-genotype også settes opp til analyse av genet NUDT15. Sammen med TPMT har NUDT15 betydning for metabolismen av tiopurinlegemidlene. Tidligere har analyse av NUDT15 vært forbeholdt pasienter med asiatisk bakgrunn da forekomsten av varianter er hyppig i asiatiske populasjoner. Nå tilbys analysen uavhengig av etnisk bakgrunn for en bredere kartlegging av genvarianter som kan påvirke metabolismen av tiopurinlegemidler. Les mer om NUDT15 her.

Prøvemateriale

EDTA-fullblod, volum: 0,5 mL

Prøvetakingstidspunkt

Ingen restriksjoner

Oppbevaring

Prøven er holdbar flere døgn i romtemperatur, men oppbevaring i kjøleskap anbefales. Ved lengre tids lagring ( >1 mnd) bør prøven fryses.

Forsendelse

Ordinær post, kan sendes i romtemperatur.

Svartid

Svar foreligger vanligvis innen 2 uker, ta kontakt dersom det haster mer.

Analysemetode

Sanntids-PCR med alleldeteksjon vha. hybridiseringsprober og smeltekurveanalyse.

NLK-kode

NPU27623

Forekomsten av TPMT-genvarianter varierer mellom folkegrupper. Blant kaukasiere så har ca. 90 % normal TMPT-enzymaktivitet, ca. 10 % har redusert aktivitet, mens ca. 0,5 % ikke har noen påviselig TPMT-aktivitet.

Frekvens av TPMT-genvarianter (allelfrekvens)

• TPMT*3A: 3 – 6 % blant kaukasiere, < 1 % i afrikanske og asiatiske populasjoner.
• TPMT*3C: 2 – 8 % i asiatiske og afrikanske populasjoner, < 1 % blant kaukasiere
• TPMT*2: < 0,5 % blant kaukasiere og < 0,1 % blant asiater og afrikanere.
• TPMT*3B: < 0,1 % i de fleste populasjoner

Indikasjon

Behandling med legemidler som metaboliseres av TPMT-enzymet.

Aktuelle legemidler

For pasienter med asiatisk opphav anbefales også genotyping av NUDT15.

Kommentar

Pasientens genotype er i utgangspunktet stabil og uendret gjennom hele livet. Det er således normalt ikke indisert å gjenta en genotyping hvis den er utført tidligere og svaret er tilgjengelig for rapportering. Unntak kan være:

• Ønske om ny genotyping med en mer omfattende metode: Hvis man tidligere bare har fått undersøkt én eller noen få DNA-sekvensvarianter i det aktuelle genet, kan det være aktuelt å teste på igjen med en ny eller mer omfattende metode som fanger opp flere varianter.
• Pasienten er transplantert: Stamcelletransplantasjon tilfører donorleukocytter, noe som vil gi endret genotype ved analysering av blodprøve. Organtransplantasjon tilfører organ med donors genotype. Blodceller og øvrige vev er da uendret.
• Mistanke om feil: Selv om det er sjelden, kan det forekomme berettiget mistanke om feil analyseresultat. I så fall kan ny genotyping være indisert. I tillegg til prøveforbytning eller feil knyttet til analysering eller rapportering, kan det ved leukopeni i forbindelse med graviditet eller hos personer som får ordinær blodoverføring (én enhet SAG-blod kan inneholde inntil 1 million leukocytter) forekomme at det i en periode på inntil noen måneder blir en tilblanding og proliferasjon av fosters eller blodgivers leukocytter (mikrokimerisme) som kan gi endret genotyperesultat.
• Klonal ekspansjon av mutert cellelinje hos pasienten.

Vakttelefon (klinisk farmakolog, farmasøyt): 941 33 218 (hverdager kl 08.30-14.30). Vakttelefonen betjener spørsmål fra rekvirerende lege (ikke pasienter).

For mer informasjon om analysen se avdelingens hjemmeside.