Hypotermi

Aksidentell hypotermi: utilsiktet reduksjon i kjernetemperatur < 35 °C.

Måleteknikk

Øsofagustemperatur (intuberte pasienter), øretemp. (thermistor, selvpustende pasient. NB: kan være upålitelig v/kalde omgivelser og ufri øregang). Bruk blære- eller rektaltemperatur i alvorlige tilfeller.

Med synkende kroppstemperatur vil organfunksjon gradvis svikte tilsvarende (se tabell)

• Arytmier oftest fra <33 °C, risiko for livstruende arytmier og stans (<28 °C)
• Økende somnolens (32-28 °C), koma, pupilledilatasjon, arefleksi (<28 °C)
• Perifer vasokonstriksjon, økt kapillærlekkasje, kuldediurese med hypovolemi
• Økende hypoventilasjon, ev. lungeødem. Apne.
• Redusert hepatorenal funksjon (nedsatt medikament- og laktateliminasjon)
• Redusert hemostase (koagulopati og trombocytopati)
• Økt risiko for hypoglykemi og elektrolyttforstyrrelser

Veiledende kriterier for å avslutte behandling pre- og intrahospitalt:

Ved usikkerhet rundt hendelsesforløp og tidsangivelser skal tvilen komme pasienten til gode!

• S-K⁺ >12 mmol/l målt arterielt eller sentralvenøst

• Frosset blod / ikke-komprimerbar toraks

• Skader uforenelig med liv
• Ved snøskred: Begravd >35 min og sikker ufri luftvei (munn fylt med snø)
• Ved drukning:
• Vanntemperatur >6 °C: submersjon >30 min
• Vanntemperatur <6 °C: submersjon >90 min:

  Tidsangivelsene gjelder ikke ved luftlomme i bil/båt eller ved immersjon før submersjon!

Ved hjertestans før nedkjøling (f.eks. drukning uten forutgående hypotermi eller snøskred med tid under snø <35 min, behandles pasienten som ikke-hypotermibetinget hjertestans etter standard retningslinjer).

pH, laktat, varighet av resuscitering, pupilledilatasjon har ingen prognostisk verdi.

1. Mild hypotermi (32-35 °C)

• Fjerning av fuktige klær. Varm væske p.o., varme tepper.
• Tilstrekkelig kaloritilførsel, spesielt ved skjelvinger.
• Ingen innleggelse ved god allmentilstand og mulighet for oppvarming lokalt.
• Ved sykehusinnleggelse vurder varm væske i.v., telemetri ved behov.

2. Moderat hypotermi (<32-28 °C), bevart sirkulasjon
(Syst. BT > 90 mmHg, ingen ventrikulære arytmier):

• Endogen oppvarming alene ikke mulig, behov for aktiv ekstern oppvarming
• Innlegges intensivavdeling ved nærmeste sykehus
• Standard intensivbehandling
• Minimal invasiv oppvarming (varme væsker) og aktiv ekstern oppvarming (varmelaken, varme tepper)
• Supraventrikulære arytmier er vanlige <33 °C og krever ikke behandling uten andre tegn på kardiovaskulær instabilitet.
• Reduser prosedyrer og mekanisk påvirkning som kan øke risiko for arytmi
  (CVK-innleggelse, pasientbevegelser*)
• ved temp <30 °C eller ved spørsmål kfr. nærmeste ECMO-senter
• En totalvurdering av arytmifare og annen organsvikt avgjør om pasienten bør flyttes til ECMO-senter. Konferer også luftambulanselege før evt. transport

3. Alvorlig hypotermi (<30 °C) og påvirket fysiologi:
GCS <9 og SBT <90 mmHg eller kardial ustabil (ventrikulær arytmi):

• Oppvarming: Vurder ekstrakorporal sirkulasjonsstøtte (ECMO/HLM) sammen med bakvakt anestesi (73862) og thoraxkirurg (73835).
  Ellers: Minimal invasiv (varme væsker) og ekstern oppvarming (varmelaken)
• Intensivbehandling med standard behandlingsmål.
• Færrest mulig medikamenter pga. usikker og uforutsigbar medikamenteffekt
• Ventilasjon til normale blodgassverdier (OBS! fysiologisk hypoventilasjon!). Vurder temperaturkorrigering av blodgassverdier ved hypotermi <30 °C for å unngå falsk høyt pCO₂
• Minimal pasientmanipulasjon* og prosedyrer
• Resuscitering ved hypotermi <30 °C
  • 3 DC-støt umiddelbart etter hverandre, ingen flere støt før temp >30 °C
  • Ingen medikamenter før temp >30 °C.
  • God AHLR helst med hjertekompresjonsmaskin
  • Torakskirurg kontaktes umiddelbart for HLM/ECMO

4. Pasienter uten egensirkulasjon

• Transporteres direkte til nærmeste ECMO-senter under pågående AHLR
• Teamleder kirurgi og konfereringsvakt medisin varsles
• Ved indikasjon (avgjøres av anestesi, teamleder kirurgi, tx-kirurg i mottak) for HLM kjøres pasienten direkte til operasjonsstuen
• Rask kanylering, arteriell eller sentralvenøs blodgass
  (→ kriterier for behandlingsstopp)
• Oppvarming til 32-34 °C, terapeutisk hypotermi i 24 timer, hvis ingen kontraindikasjoner
• Hvis ingen egenrytme, tverrfaglig vurdering om videre behandling

* Afterdrop el. rescue collapse: Rask reduksjon i kjernetemperatur med fare for arytmier/stans, når kaldt blod fra periferien mobiliseres til sentrale kar.

Se eget kapitel om Drukning.

• Sjansen for å overleve snøskred synker raskt etter 15-20 min!
• Store krefter - snøskredoffere er traumepasienter!
• Maks. nedkjøling ca. 8 °C/t. Ved tid under snø <60 min (=kroppstemperatur oftest >30 °C ved berging) er stans ikke hypotermibetinget, vanlig AHLR
• Ved tid under snø >60 min er hypotermibetinget stans mulig ved frie luftveier. AHLR og transport til nærmeste ECMO-senter
• Ved tid under snø >60 min med stans og blokkert luftvei (munnen full av snø) avsluttes behandlingen.

• Isolert hypotermi uten asfyksi har relativt god prognose.
• Prognosen ved drukning er mye dårligere ved asfyksi; avhenger av submersjonstid (bedre ved hyotermi før hypoksi) og vanntemperatur
• Snøskred: Dårlig prognose. 90 % dør av traume- og hypoksirelaterte skader. Hypoterm hjertestans forekommer sjeldent.