Akuttsykehus med traumefunksjon

Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 - 2023

I store deler av Norge representerer akuttsykehusene med traumefunksjon en viktig del av traumesystemet. Et akuttsykehus med traumefunksjon skal ha kapasitet til å ta seg av majoriteten av skadde pasienter. Et akuttsykehus med traumefunksjon skal også kunne gi riktig initial behandling til de hardest skadde pasientene, og de skal ha overflyttingsrutiner for de pasientene som overstiger sykehusets kompetanse og ressurser eller oppfyller kriteriene for å bli overflyttet til traumesenter (se kapittel Traumesenter ). Målet er at pasienten skal få den samme behandlingen uavhengig av hvilket sykehus med definert traumefunksjon han/hun innlegges primært på, og uavhengig av hvilket tidspunkt på døgnet. Dette forutsetter at akuttsykehus med traumefunksjon oppfyller et minstekrav til beredskap, kompetanse, erfaring, trening, infrastruktur og organisering. Dette forutsetter dedikasjon fra ledelsen i helseforetaket.

I 2007 var det 44 lokalsykehus som mottok traumepasienter, i tillegg til de fire sykehusene som i dag er traumesentrene (1). Befolkningsgrunnlaget varierer fra 13 000 til 400 000 for disse sykehusene. Pr 1.7.2022 er antallet akuttsykehus med traumefunksjon sunket til 39 (2). Grunnen til endringer i antall akuttsykehus med traumefunksjon er politiske beslutninger og at noen har mistet akutt generell kirurgi og dermed muligheten for å opprettholde et forsvarlig døgnkontinuerlig tilbud til potensielt hardt skadde pasienter.

I Norge var det i 2021 registrert 9555 traumepasienter, der 2730 av de kom på ett av Norges 4 traumesentre. De resterende 6825 ble tatt imot på akuttsykehus med traumefunksjon. Av 35 akuttsykehus (utenom traumesentra) med traumefunksjon har 16 sykehus < 100 traumealarmer pr år, 4 sykehus har 100 - 200 traumealarmer pr år, og 15 sykehus har mer enn 200 traumealarmer pr år (2).

607 traumepasienter ble i 2021 overført til traumesentrene. Mange traumepasienter mottas altså på akuttsykehus med traumefunksjon som til dels har liten erfaring med potensielt alvorlig skadde pasienter. For å kompensere for manglende erfaring må sykehusene gjennomføre kurs og øvelser for å bygge opp og opprettholde kompetanse (3).

Sterke anbefalinger

Traumeteam

• Må bruke definerte aktiveringskriterier (se Figur 2 Kriterier for alarmering av traumeteam V2.pdf)
• Må ha definerte teammedlemmer hele døgnet
• Minimum av deltagere i traumeteam:
  • Teamleder kirurg
  • Undersøkende kirurg (kirurg/ortoped)
  • Anestesilege
  • Sykepleier fra akuttmottak
  • Anestesisykepleier
  • Radiograf
  • Operasjonssykepleier
• Teamleder kirurg må ha 4 års kirurgisk erfaring, samt kurs i ATLS, kurs i nødkirurgiske prosedyrer og teamtrening minimum en gang per år. Der dette ikke er tilfelle skal kirurgisk overlegevakt (spesialist) være teamleder. Overlegevakt som teamleder kan ha hjemmevakt forutsatt system for tidlig mobilisering ved varslet traumepasient (og vil da kunne være til stede ved ankomst av de fleste traumepasienter). Overlege må oppfylle kravene til Teamleder. LIS i tilstedevakt kan være undersøkende kirurg og fungere til teamleder ankommer ved kort varslingstid, under forutsetning at vedkommende har ATLS.
• Anestesilege må ha 4 års erfaring eller overlege, ATLS, kurs i hemostatisk nødkirurgi og delta på teamtrening årlig
• Undersøkende kirurg (kirurg / ortoped) må ha ATLS og delta på teamtrening årlig
• Generell kirurgisk overlegevakt må være tilstede innen 30 min
  • ATLS, nødkirurgiske prosedyrer, teamtrening
• Ortopedisk overlegevakt (på sykehus med ortoped i vakt) må være tilstede innen 30 min
  • Teamtrening, ATLS
• Vurdering av billeddiagnostikk av radiolog innen 30 min etter undersøkelse er gjennomført, ved eget sykehus eller ved teleradiologi
  • Radiolog teamtrening, 1 års erfaring
• Sykepleier akuttmottak må minimum ha KITS og delta på teamtrening årlig
• Anestesisykepleier må minimum ha KITS, kurs i nødkirurgiske prosedyrer og delta på teamtrening årlig
• Radiograf må ha minimum KITS og delta på teamtrening årlig
• Operasjonssykepleier må ha minimum KITS, kurs i nødkirurgiske prosedyrer og delta på teamtrening årlig

For alle sykehus:
Nødkirurgiske prosedyrekurs skal gjentas minimum hvert 5. år for kirurgene.

Gjennomført KITS-kurs har en gyldighet på 5 år.

For akuttsykehus med traumefunksjon og uten ortoped i døgnkontinuerlig vakt, må initial behandling av skader i muskel/- skjelett kunne utføres (Vedlegg 2 Skader som krever ortopedisk øyeblikkelig : primær behandling.pdf)

Traumevisitt

• Struktur for nødvendig tverrfaglig oppfølgning av pasient med fokus på kontinuitet
• Gjennomføres av traumeleder, overleger fra intensiv og kompetanse fra alle kirurgiske vaktlag. Traumekoordinator bør delta på visitter.
• Tertiærundersøkelse skal gjennomføres tidligst 6 timer etter skade og en tydelig plan for videre behandling skal skisseres.

Dedikert personell

• Traumekoordinator
  
  • Minimum 50% stilling for traumekoordinator
  • Traumekoordinator bør ha følgende kompetanse, eller der må være en plan for å få dette på plass
    • Helsefaglig bakgrunn med bachelor (sykepleie/paramedic)
    • KITS - eller tilsvarende
    • KITS-instruktør eller tilsvarende
    • Bør ha AIS-kurs
    • Bør ha basalt fasilitatorkurs
    • Bør hospitere på traumesenter hvert 2. år
• Traumeansvarlig overlege i minimum 20% stilling (minst en kirurg bør være dedikert traume)
• Traumeregistrar tilpasset antall traumepasienter
• Registrar skal ha AIS-sertifisering og NTR kode kurs

Beredskap

• For personell med tilstedevakt, skal alle funksjoner være tilgjengelig innen 10 minutter etter første varsling
• For personell i hjemmevakt, skal responstiden være < 30 min etter første varsling

Anbefalinger

• Traumeregistrar bør ha minimum 15% stilling pr 100 registrerte pasienter
• Alle personellgrupper bør gjennomføre teamtrening med mottak av alvorlig skadet pasient minst en gang pr år
• Bør samarbeide med beredskapsledelsen for å gjennomføre øvelser og ha planverk for masseskadetilstrømning
• Anbefaling om 20% anestesilegeressurs til å jobbe med traume. Det er viktig at det er definert stillingsprosent og ikke at det er en funksjon som pålegges. Sammen med traumeansvarlig lege er anestesilegeressurs viktig for at traumekoordinatorene skal kunne fungere som navet i kvalitetsforbedring for traumebehandlingen lokalt

Se hele listen med anbefalinger for akuttsykehus med traumefunksjon i Vedlegg 1 Anbefalinger.pdf.

Leger og helsepersonell for øvrig på akuttsykehus med traumefunksjon, ledere for HF og RHF

Prosessindikatorer:

I hvilken grad oppfyller de ulike faggruppene kravene i henhold til Nasjonal traumeplan

Kvalitetsindikatorer:

Kravene til dedikert personell er oppfylt

Sykehuset oppfyller minimumskravet til personellgrupper i traumeteam

Faggruppene oppfyller kravet til erfaring, kompetanse og trening

Gjennomføring av traumemøter

Gjennomføring av lukkede traumemøter (MM)

Nasjonal traumeplan ble implementert i 2015. Planen stiller krav til sykehus som mottar hardt skadde pasienter. Et systematisk søk i litteraturen har ikke resultert i en beskrivelse av traumesystem og tilsvarende sykehus i andre land på et like detaljert nivå slik vi har i Norge.

Innføring av traumesystem har vist seg å øke overlevelsen av hardt skadde pasienter.

Innføring av formalisert traumesystem har vist å bedre behandlingen av pasienter samt ført til økt overlevelse (3-7)