Tromboseprofylakse

Alle kirurgiske inngrep innebærer risiko for tromboemboliske komplikasjoner. På tross av innføring av nye perorale antikoagualantia (DOAK) har vi som hovedregel valgt å beholde Fragmin som vårt foretrukne medikament når tromboseprofylakse skal gis. Dette er begrunnet med lav risiko for blødningskomplikasjoner, god antikoagulasjonseffekt og sikker administrering. I tillegg gis injeksjonsmedikament vanligvis over en tidsbegrenset periode og risiko for at tromboseprofylakse kontinueres ut over 4 uker reduseres sammenlignet med peroral behandling.

I det følgende gjennomgås anbefalinger vedrørende tromboseprofylakse ved ulike urologiske inngrep slik det refereres i litteraturen. Dette utgjør rasjonale og bakgrunn for avdelingens egne anbefalinger som oppsummeres til slutt i kapittelet

• 50% av reoperasjoner pga blødning skjer i tidsrommet mellom operasjonen og neste morgen, og 90% i løpet av første fire døgn
• Risiko for DVT og LE er nærmest konstant gjennom de første fire postoperative ukene
• Sammenligning blødningsrisiko og tromboembolisk risiko:

Modifisert fra Tikkinen et al. 2014

• Tromboseprofylakse anbefales startet opp dagen etter kirurgi
• Metaanalyser viser at både LMWH (Fragmin) og DOAK reduserer risiko for tromboemboliske hendelser med 50% samtidig som risiko for blødning øker med 50%
• Tromboembolisk risikoklassifisering av pasienter som skal gjennomgå kirurgi:

Fra Helsedirektoratet – Prostatakreft handlingsprogram 2023

• Varighet av tromboseprofylakse er 4 uker
• Det finnes mange aktuelle medikamenter for tromboseprofylakse. Et utvalg av alternativer gis under:

• Ingen tromboseprofylakse anbefales
• Det antas at tromboembolisk risiko er på linje med den generelle befolkning

• Tromboseprofylakse anbefales hos alle (inkludert støttestrømper)
• Ved robotassistert laparoskopisk cystectomi er risiko for tromboemboliske hendelser lavere og evidensen noe svakere. Likevel anbefales tromboseproylakse til alle

• Omtalen under gjelder robotassistert laparoskopisk radikal prostatectomi
• For RALP uten lymfeglandeltoiette anbefales ingen tromboseprofylakse etter utskrivelse
• For RALP med utvidet lymfeglandeltoilette anbefales tromboseprofylakse kun ved høy risiko. Ved HUS har det ikke vært vanlig å skille mellom risikoklassifiseringene og alle som har gjennomgått RALP med glandeltoilette har derfor fått tromboseprofylakse

• Ved åpen radikal nefrectomi og åpen nyrereseksjon anbefales tromboseprofylakse til alle uavhengig av risikoklassifisering
• Ved robotassistert laparoskopisk nefrectomi anbefales tromboseprofylakse kun ved høy risiko pasienter
• Ved robotassistert laparoskopisk nyrereseksjon anbefales tromboseprofylakse kun ved intermediær og høy risiko pasienter
• Ved nefroureterectomi (robotassistert og åpen) anbefales tromboseprofylakse hos alle

• Ved TUR-P/TUR-B anbefales ingen tromboseprofylakse
• Ved PCN anbefales tromboseprofylakse kun hos høyrisiko pasienter så lenge de er innlagt
• URS regnes som dagkirurgisk prosedyre og tromboseprofylakse anses derfor unødvendig

Retningslinjene for tromboseprofylakse ved kirurgisk behandling for Urologisk avdeling, HUS, tar utgangspunkt i internasjonale anbefalinger. De lokale retningslinjene er forenklet og tilpasset lokale forhold. Retningslinjene kan derfor være annerledes enn det som anbefales i litteraturen. Det skilles ikke mellom åpne og laparoskopiske/robotassistert laparoskopiske operasjoner med hensyn til tromboseprofylakse:

Andre mindre urologiske inngrep som ikke er nevnt over (f.eks URS, ATOMS, AMS800, stentinnleggelser, intern uretratomi, eller tilsvarende) trenger ikke tromboseprofylakse med mindre operatør har bestemt noe annet. For andre større inngrep vurderes tromboseprofylakse etter risiko