Anti-TPO, P

Sykdommer i glandula thyreoidea kan gi opphav til dannelse av antistoffer (autoantistoffer) mot ulike antigener i kjertelen. Anti-TPO er antistoff rettet mot enzymet peroksidase i follikelcellene i skjoldbruskkjertelen. Før antigenets natur var kjent ble antistoffet betegnet antistoff mot tyreoideas mikrosomantigen.

Mistanke om autoimmun tyreoiditt eller subklinisk hypotyreose.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Holdbart 8 dager i romtemperatur/kjøleskap.

Kvinner og menn: < 34 kIE/L (1).

Metode

Kompetitiv elektrokjemiluminescens-immunoassay fra Roche Diagnostics. Analyseinstrument: cobas pro, e801 (Nordbyhagen).

Høye verdier forekommer hos de fleste pasienter med autoimmun tyreoideasykdom, spesielt ved Hashimotos tyreoiditt. Testen er også ofte positiv ved Graves sykdom. Selv personer uten kjent sykdom kan ha forhøyet anti-TPO med en forekomst fra 5 til 10 %. Denne andelen øker med alderen og er mest fremtredende hos kvinner. Nyere testmetoder er mer sensitive og spesifikke enn metoder som var i bruk tidligere. Tilstedeværelse av anti-TPO innebærer økt risiko for utvikling av hypotyreose. Antistoffnivået vil vanligvis holde seg høyt i mange år hos pasienter med gjennomgått autoimmun tyreoideasykdom.

Det er ikke behov for gjentatte målinger av høye anti-TPO-nivåer ved behandlingsoppfølging av tyreoideasykdom, da endring i anti-TPO-konsentrasjon ikke har vist å ha klinisk nytteverdi. Hos voksne pasienter som har fått påvist høye anti-TPO-nivåer (≥ 100 kIE/L), vil derfor ikke denne analysen bli utført på nytt. Prøven besvares med en kommentar om at det tidligere er målt forhøyet anti-TPO-nivå og at det ikke har nytteverdi med gjentatte målinger.

Feilkilder

Behandling med høye biotindoser kan gi feil resultat. I sjeldne tilfeller kan interferens oppstå på grunn av ekstremt høye titre av antistoff mot analyttspesifikke antistoffer, streptavidin eller rutenium.

Se Analytisk og biologisk variasjon.