Larynxspasme barn

Tilkall anestesileger

• Intensiv/Oppvåkning: Blåknapp (går til alle vakthavende).
• Anestesi/Operasjon: 5000-alarm.
• Utenfor OPIN: Akuttalarm barn ”35#” (vent 2 ring og legg på).

• Etabler frie luftveger – små barn: Åpen munn, nøytral hodestilling.

• Tett maske med 100 % O2.
• Kraftig trykk med fingre i begge kjevevinkler rettet mot prosessus mastoid/styloid kan heve spasme.
• Press kjeven fremover.

• Renover slim, blod fra luftveiene.
• Assistert/kontrollert ventilasjon. Vurder svelgtube.
• Hvis veneveg: Suxamethonium 0,3 mg/kg iv (egenrespirasjon vil bevares).
  • Re-anestesi med Propofol 1 mg/kg kan vurderes før suxamethonium.
  • Hvis egenrespirasjon, legg på PEEP 5–10 cmH₂O (se figur under).
  • Vurder sedasjon (Pentothal, Propofol, Sevofluran).
  • Vurder respons.
  • Finn og korriger eventuelt utløsende årsak (smerter?).
• Hvis ikke veneveg:
  • Hent bone-drill i Akuttmottaket.
  • Gi Suxamethonium 4 mg/kg s.l. (effekt 1–2 min).
  • Alternativt Suxamethonium 4–5 mg/kg i.m, masser innstikksted.
  • Fortsett luftvegshåndtering, etabler venevei med Bonedrill.
• Intubasjon:
  • Vurder nytt vekkeforsøk og ekstubasjon.
  • Vurder overflytning til Intensiv for forsinket ekstubasjon.
• Ved vedvarende luftveisproblem og bradycardy – utløs Akuttalarm barn ”35#” (vent 2 ring og legg på).

Effekt av PEEP

• Utsett elektiv behandling av barn med øvre luftvegsinfeksjon – lav terskel (veiledende 4 uker). For noen ØNH-barn med nærmest kronisk luftvegsinfeksjoner kan dette være en vanskelig vurdering – konsulter erfaren anestesilege.
• Vurder om prosedyren kan gjøres i maskenarkose eller med larynxmaske.
• Rolige behandlere - > rolige foreldre - > rolige barn.
• God postoperativ smertelindring!
• God hemostase og renovasjon av luftveier mens barnet er dypt.
• Unngå manipulering og stimulering av barnet i eksistasjonsfaser (induksjon, vekking), spesielt luftveier og utside av hals.
• Hvis ekstubasjon gjøres dypt, fokus på at dette ikke gjøres i eksitasjonsfase:
  • Sideleie.
  • Ekstubasjon i inspirasjon under lett overtrykk kan bidra til slimrenovering.
• Vurder Penthothal 1 mg/kg eller Propofol 0,5 mg/kg e.etablert spontanventilasjon og før ekstubasjon:
  • Spesielt etter en sevofluran-induksjon hvor barnet ikke samarbeider.
  • Ikke nødvendig ved TIVA med Propofol.
• Forsiktig transport til Oppvåkningen, ta med maske/bag og suxamethonium.
• Stille, rolig oppvåkning. Minst mulig stimulering. Monitorering med SpO2 er oftest nok.
• Ved tegn til stridor unngå luftveismanipulering (suging, svelgtube).

• Nylig luftveisinfeksjon
• Prosedyre i munnhule/svelg (ØNH-prosedyrer)
• Uerfarne anestesister
• Stimulering/luftveismanipulering i eksistasjonsfaser
• Intubasjon uten muskelrelaksantia
• Små barn
• Øyeblikkelig hjelp
• Passiv røyking
• Sevoinduksjon?

Insidensen av larynxspasmer på friske barn under 9 år 17/1000 anestesier. Insidensen er 96/1000 ved aktuell øvre luftveisinfeksjon. Spasmer opptrer oftest når barnet er i eksistasjonsfase – under innsovning eller under vekking. Viktigste risikofaktor er nylig luftveisinfeksjon, ØNH-prosedyre og urenoverte luftveier (se over). Kan også utløses av ytre stimuli som mekanisk irritasjon (trykk på hals, dunking av seng i dør under transport) og lyd. Spasmer kan være delvise eller totale, og forutgås ofte av hvesende respirasjon/inspiratorisk stridor. Helt ufri luftvei erkjennes først ved at barnet får paradokse respirasjonsbevegelser (buken går inn ved inspirasjon, inndragninger i thorax). Fall i saturasjon (SpO2) er et alvorlig tegn.