Larynxspasme barn

Sist oppdatert: 08.05.2024
Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge
Versjon: 0.2
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Behandling 

Tilkall anestesileger

  • Intensiv/Oppvåkning: Blåknapp (går til alle vakthavende).
  • Anestesi/Operasjon: 5000-alarm.
  • Utenfor OPIN: Akuttalarm barn ”35#” (vent 2 ring og legg på).
  • Etabler frie luftveger – små barn: Åpen munn, nøytral hodestilling.

  • Tett maske med 100 % O2.
  • Kraftig trykk med fingre i begge kjevevinkler rettet mot prosessus mastoid/styloid kan heve spasme.
  • Press kjeven fremover.
  • Renover slim, blod fra luftveiene.
  • Assistert/kontrollert ventilasjon. Vurder svelgtube.
  • Hvis veneveg: Suxamethonium 0,3 mg/kg iv (egenrespirasjon vil bevares).
    • Re-anestesi med Propofol 1 mg/kg kan vurderes før suxamethonium.
    • Hvis egenrespirasjon, legg på PEEP 5–10 cmH2O (se figur under).
    • Vurder sedasjon (Pentothal, Propofol, Sevofluran).
    • Vurder respons.
    • Finn og korriger eventuelt utløsende årsak (smerter?).
  • Hvis ikke veneveg:
    • Hent bone-drill i Akuttmottaket.
    • Gi Suxamethonium 4 mg/kg s.l. (effekt 1–2 min).
    • Alternativt Suxamethonium 4–5 mg/kg i.m, masser innstikksted.
    • Fortsett luftvegshåndtering, etabler venevei med Bonedrill.
  • Intubasjon:
    • Vurder nytt vekkeforsøk og ekstubasjon.
    • Vurder overflytning til Intensiv for forsinket ekstubasjon.
  • Ved vedvarende luftveisproblem og bradycardy – utløs Akuttalarm barn ”35#” (vent 2 ring og legg på).

 Effekt av PEEP
Effekt av PEEP

Forebygging 

  • Utsett elektiv behandling av barn med øvre luftvegsinfeksjon – lav terskel (veiledende 4 uker). For noen ØNH-barn med nærmest kronisk luftvegsinfeksjoner kan dette være en vanskelig vurdering – konsulter erfaren anestesilege.
  • Vurder om prosedyren kan gjøres i maskenarkose eller med larynxmaske.
  • Rolige behandlere - > rolige foreldre - > rolige barn.
  • God postoperativ smertelindring!
  • God hemostase og renovasjon av luftveier mens barnet er dypt.
  • Unngå manipulering og stimulering av barnet i eksistasjonsfaser (induksjon, vekking), spesielt luftveier og utside av hals.
  • Hvis ekstubasjon gjøres dypt, fokus på at dette ikke gjøres i eksitasjonsfase:
    • Sideleie.
    • Ekstubasjon i inspirasjon under lett overtrykk kan bidra til slimrenovering.
  • Vurder Penthothal 1 mg/kg eller Propofol 0,5 mg/kg e.etablert spontanventilasjon og før ekstubasjon:
    • Spesielt etter en sevofluran-induksjon hvor barnet ikke samarbeider.
    • Ikke nødvendig ved TIVA med Propofol.
  • Forsiktig transport til Oppvåkningen, ta med maske/bag og suxamethonium.
  • Stille, rolig oppvåkning. Minst mulig stimulering. Monitorering med SpO2 er oftest nok.
  • Ved tegn til stridor unngå luftveismanipulering (suging, svelgtube).

Risikofaktorer 

  • Nylig luftveisinfeksjon
  • Prosedyre i munnhule/svelg (ØNH-prosedyrer)
  • Uerfarne anestesister
  • Stimulering/luftveismanipulering i eksistasjonsfaser
  • Intubasjon uten muskelrelaksantia
  • Små barn
  • Øyeblikkelig hjelp
  • Passiv røyking
  • Sevoinduksjon?

Generelt 

Insidensen av larynxspasmer på friske barn under 9 år 17/1000 anestesier. Insidensen er 96/1000 ved aktuell øvre luftveisinfeksjon. Spasmer opptrer oftest når barnet er i eksistasjonsfase – under innsovning eller under vekking. Viktigste risikofaktor er nylig luftveisinfeksjon, ØNH-prosedyre og urenoverte luftveier (se over). Kan også utløses av ytre stimuli som mekanisk irritasjon (trykk på hals, dunking av seng i dør under transport) og lyd. Spasmer kan være delvise eller totale, og forutgås ofte av hvesende respirasjon/inspiratorisk stridor. Helt ufri luftvei erkjennes først ved at barnet får paradokse respirasjonsbevegelser (buken går inn ved inspirasjon, inndragninger i thorax). Fall i saturasjon (SpO2) er et alvorlig tegn.

Referanser 

  1. Pediatric Anesthesia 2008:18;303-307