Hevelse, smerter og hemartros. Evt. nedsatt aktiv ekstensjonsevne i kneleddet. Direkte traume mot patella er vanligste traumemekanisme og medfører ofte kominutte frakturer. Indirekte traume med kraftig kontraksjon av quadriceps på flektert kne gir oftest transverse frakturer evt. avulsjon av nedre patellapol).
Rtg. front, side og aksiale bilder. OBS. Patella bipartita kan feiltolkes som brudd, forekommer hos 2-3% av befolkningen, er bilateralt i 50% av tilfellene og oftest lokalisert til superolaterale hjørne.
CT og MR er sjelden indisert ved isolerte akutte patellafrakturer.
Sees oftest i forbindelse med høyenergitraumer. Proksimal femurfraktur, hofteluksasjon, acetabulumfraktur, kneluksasjon og andre knenære frakturer.
Åpne skader: Grundig debridement og lavage. Endelig frakturbehandling i samme seanse om adekvat bløtdelsdekning. Systemisk og antibiotika. (Se kapittelet som omhandler behandling av åpne frakturer).
Udislokerte frakturer: Vertikalt forløpende frakturer og tverrfrakturer (< 3 mm diastase /< 2 mm step i leddflaten) med intakt strekkefunksjon kan behandles konservativt med fri mobilisering innenfor smertegrensen.
Dislokerte frakturer ( > 3 mm diastase, > 2 mm step i leddflaten eller fraværende strekkefunksjon): Behandles operativt. Vanligste behandlingsmodalitet er pinner og anterior 8-talls cerclage (AO tension band). Hos unge pasienter med godt ben kan man vurdere to kannylerte skruer og 8-tallscerclage(se bilde). Ringcerclage vurderes ved kominutte frakturer. Pinnene bøyes kun i den ene enden for å lette ev fjerning. Det anbefales å stramme/ tvinne cerclage på begge sider for jevn tensjon. Sutur av retinakelet gir økt stabilitet. Ved distale frakturer som involverer nedre patellapol kan osteosyntesen forsterkes med sutur i patellarsenen som trekkes gjennom patella vha. 3 borekanaler og evt avlastende cerclage tub.tibia/quadricepssenen (se kapittelet «Patellarseneruptur»). Plateosteosyntese kan vurderes enten alene, eller i kombinasjon med annen osteosyntese ved kominutte frakturer, men er foreløpig dårlig dokumentert.
Ved stabil osteosyntese kan pasienten bevege fritt og belaste på strakt kne innenfor smertegrense fra første postoperative dag. Ikke belastning ved samtidig fleksjon over 30° de første 4 ukene.
Ved tilhelet fraktur på 6 ukers kontroll kan pasienten belaste fritt innenfor smertegrensen.
Økende dislokasjon ved konservativ behandling. Osteosyntesesvikt (8%). Pseudartrose (lukket fraktur < 1%, åpen fraktur opp til 7%). Avaskulær nekrose (proksimale fragment). Patellofemoral artrose (røntgenologisk 30-50%). Irritasjon fra osteosyntesemateriell (0-60%). Infeksjon (lukket fraktur 0-5%, åpen fraktur 11%). DVT.
Konservativ behandling: Poliklinisk kontroll med rtg etter 1-2 uker og 6 uker.
Operativ behandling: Poliklinisk kontroll med rtg. etter 6 uker.