Antistoff mot parietalceller

Antistoffer av type IgG mot magesekkens parietalceller er rettet mot enzymet H+-K+-ATPase, som sitter i membranen i cellenes sekretoriske canaliculi og er ansvarlig for sekresjonen av H+-ioner til magesaften. Ved autoimmun destruksjon av parietalcellene foreligger atrofisk gastritt som reduserer syntesen av intrinsisk faktor, B12 mangel og pernisiøs anemi. Antistoffer mot parietalceller foreligger hos ca. 80-90 % av pasientene med pernisiøs anemi, en autoimmun tilstand kjennetegnet av megaloblastær anemi.

Analyseres sammen med antistoffer mot Intrinsic faktor.

Mistanke om pernisiøs anemi, differensiering av pernisiøs anemi fra andre megaloblastære anemier, utredning av atrofisk gastritt og autoimmun polyendokrinopati.

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Minimumsvolum

0,5 ml serum. I utgangspunktet skal serumrør fylles helt. Dersom dette ikke er mulig (vanskelig prøvetakning eller ved prøvetakning av barn) trengs minimum 250 µl serum pr. prøverør.

Holdbarhet

7 dager i kjøleskap-temperatur.

Merking av prøverør ved bruk av papirrekvisisjon

Etikett 7, Immunologi/barkode med sluttsiffer 37.

Antistoffer mot parietalceller er til stede med høy forekomst på omtrent 80–90 %, spesielt i tidlige stadier av pernisiøs anemi. I senere sykdomsstadier reduseres forekomsten på grunn av tap av parietalcellemasse. I nyere studier har det blitt dokumentert en gjennomsnittlig forekomst på 55 % i pasienter med fremskreden pernisiøs anemi.

Positiv test er derimot ikke diagnostisk da antistoffene ikke sjelden forekommer ved andre tilstander som autoimmune tyreoideasykdommer eller diabetes mellitus type 1. Også friske personer kan ha positiv test og hyppigheten stiger med økt alder.