Psykoedukasjon innebærer at barnet, ungdommen eller den voksne og den nærmeste familie, skole og annet helsepersonell får informasjon om diagnose, årsak, forløp og behandling.
Arbeidsgruppens anbefaling
Gradering: Sterk anbefaling
Dokumentasjon: Høy/ middels kvalitet
Begrunnelse
Det er grunnleggende for all behandling av tics at det gis informasjon til pasient og pårørende om diagnose, forløp og muligheter for behandling.1-4 Målet for psykoedukasjon er å vite mer om tilstanden og derved bidra til å redusere stress, angst og opplevd ubehag ved tics. Pasienten og brukerens rett til informasjon er lovfestet, pasient- og brukerrettighetsloven. Det foreligger ikke standardiserte protokoller på hva som skal inkluderes i psykoedukasjon, men det synes allment akseptert at tilpasset informasjon og opplæring er viktig for å redusere stress og usikkerhet. Det kan ofte være behov for at psykoedukasjon gjentas og tilpasses forløpet hos den enkelte. TS er en kronisk tilstand og hyppighet/alvorlighetsgrad av tics vil ofte øke i tidlig ungdomsalder (se Epidemiologi og klinisk forløp)
Det er et mål at opplæringen skal bidra til økt kunnskap om hvordan man kan mestre utfordringer på en best mulig måte i hverdagen og være med og skape realistiske forventninger til bedring og prognose. Det er ikke evidens for at tidlig behandling av tics er mer effektivt enn om behandlingen startes senere. De fleste voksne vil kunne oppleve at de er mindre plaget av tics i voksen alder enn da de var barn og ungdom.
Personer med sameksisterende tilstander skal få psykoedukasjon og informasjon om behandlingsalternativer for disse tilstandene. Effektiv behandling av sameksisterende tilstander vil kunne påvirke hvordan ticsene opptrer. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal hjelpes til å mestre en kronisk, sammensatt og kompleks tilstand for å oppnå en så god livskvalitet som mulig.
Psykoedukasjon er en integrert del av Comprehensive Behavioural Intervention for Tics (se avsnitt om HRT/CBIT og ERP i Tics-kontrollerende trening).