MCV/MCH/MCHC

Anemier inndeles tradisjonelt på basis av erytrocyttenes størrelse (mikro-, normo-, makrocytose) og størrelsesvariasjon (anisocytose) samt intracytær hemoglobinkonsentrasjon (hypo-, normo-, hyperkrom). Størrelse og hemoglobinkonsentrasjon kan vurderes ut fra mikroskopi eller ved de erytrocyttindekser som hematologiske celletellere beregner. De mest benyttede indekser er MCV (mean corpuscular volume), MCH (mean corpuscular hemoglobin) og MCHC (mean corpuscular hemoglobin concentration). Størrelsesvariasjon, ofte betegnet som RDW (red cell distribution width), beregnes også men er i mindre bruk. De maskinelt beregnede indekser er basert på telling av flere tusen erytrocytter og er derfor meget presise.

Utredning av anemi. Av erytrocyttindeksene er det særlig MCV og MCH som kan være indisert å analysere ved anemiutredning.

Prøvemateriale

Bruk de vanlige lave 2-4 ml EDTA-rørene. Viktig at det ikke benyttes EDTA-rør med gel eller høye EDTA-rør.

Prøvetaking

EDTA-blod

Unngå langvarig stase

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøvevolum

Ønsket: tilsendt helt fylt EDTA-rør

Minimumsvolum: 1,0 mL EDTA-blod

Holdbarhet og oppbevaring

Kjøleskap: 36 timer

Oppbevares 2 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, SI

Analysekode

MCV, MCH, MCHC

Utføres

Øyeblikkelig hjelp

Daglig

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

• Amerikanske barn, pasientdata (1)
• Svenske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n=689) (2)
• Voksne kvinner og menn i alderen 18 til 90 år fra de nordiske landene (n=1826) (3)

Metode

Flere ulike moderne automatiserte hematologiinstrumenter.

Eksempler på endrede verdier ved anemiske tilstander

Jernmangelanemi

Gir ofte, men slett ikke alltid, lav MCV og MCH. I tillegg er det også ofte en økt størrelsesvariasjon (anisocytose), uttrykt ved en økt RDW (over ca. 16 %). Ved vanlig jernmangelanemi er lav ferritin en klart mer pålitelig markør enn lav MCV og MCH.

Sekundær anemi

Ved kronisk inflammasjon, nyresvikt etc.: Lav MCV sees bare hos ca. 25 %. RDW er ofte normal.

Anemi pga. kobalamin- og/eller folatmangel

Høy MCV og MCH. Sannsynlighet for kobalamin- og/eller folatmangel øker med økende MCV. Hvis MCV er minst 130 fL, er det nesten sikkert at anemien skyldes kobalamin- og/eller folatmangel. RDW er ofte økt i den initiale fasen av en megaloblastanemi. Anemi med MCV i området 100–110 fL skyldes ofte andre tilstander som alkoholisme, hypotyreose og leversykdom.

Talassemi

MCV og MCH er nesten alltid lav (MCV under 80 fL hos voksne) ved denne tilstand som finnes blant mennesker med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske områder (Afrika, Asia og Middelhavslandene). Talassemi skyldes nedsatt syntese enten av globingenets alfakjede (alfa-talassemi) eller betakjede (beta-talassemi). I tillegg er det ofte et relativt høyt antall erytrocytter, og det er vanligvis ingen anisocytose (normal RDW). Jernmangel, som er svært hyppig hos mennesker med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske områder, gir også lav MCV. Talassemi bør bare unntaksvis mistenkes når MCV og MCH er normale. Ved mistanke om talassemi ut fra mikrocytose og eventuelt anemi kan diagnosen verifiseres med hemoglobintyping.

Hemoglobinopati

Sees også hos mennesker med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske områder. Gir mer varierende funn, men enkelte gir lav MCV og enkelte gir økt RDW. I sin heterozygote form gir disse vanligvis ikke anemi. Diagnosen kan verifiseres ved hemoglobintyping.

Retikulocytter er omtalt separat.

Feilkilder

En falsk makrocytose (forhøyet MCV) opptrer hvis prøven er for gammel. MCH bør benyttes istedenfor.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon