Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Fritt-T4

Sist oppdatert: 03.05.2024
Utgiver: Sykehuset Innlandet
Versjon: 0.6
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Tyroksin (T4) er et hormon som produseres i glandula thyreoidea. Sammen med trijodtyronin (T3) er tyroksin en viktig regulator av stoffskiftet. Tyroksin er i stor grad bundet til serumproteiner (>99,9%) og derfor ikke biologisk aktivt. De viktigste bindeproteinene er tyroksinbindende globulin (TBG), transtyretin og albumin. Bare en liten andel (< 0,03%) av sirkulerende tyroksin er fritt og dermed biologisk aktivt. Mens konsentrasjonen av total T4 varierer med mengden av tyroksinbindende proteiner i serum, vil konsentrasjonen av fritt T4 forandres lite ved endringer i bindeproteinene.

Indikasjoner 

I diagnostikk av hypo- og hypertyreose sammen med måling av P-TSH. Kontroll ved behandling av tyreoideasykdom.

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Ved tyroksinbehandling bør prøven tas medikamentfastende.

 

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin-plasma)

 

Prøvetaking

Serumrør med gel

 

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking. Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

 

Prøvevolum

Ønsket: 1,5 mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum

 

Holdbarhet og oppbevaring

Romtemperatur: 7 døgn

Kjøleskap: 6 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

 

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, SI

 

Analysekode

FT4

 

Utføres:

Daglig

Referanseområder 

Aldersgruppe pmol/L Referanser
5 - < 15 dager 14–41 1
15 - < 30 dager 9–33 1
1–< 12 måneder 11–22 1
1–< 19 år 11–18 1
≥ 19 år 9–19 2

 

Kommentarer
Laboratoriet benytter Abbott Alinity som metode. Referanseverdiene er basert på Abbott Architect.

Lett nedsatte verdier hos gravide pga. høy konsentrasjon av bindeproteiner, spesielt i siste del av svangerskapet.

Tolkning 

P-fritt T4 skal alltid tolkes sammen med P-TSH.

 

Høy konsentrasjon av fritt T4 i serum (og supprimert P-TSH) er typisk for hypertyreose (alle typer - både ved økt syntese og destruksjon). Forhøyet P-fritt T4 kan også sees ved de meget sjeldne tilstander med perifer resistens mot tyreoideahormoner. P-TSH er da normal eller forhøyet.

 

Lav konsentrasjon av fritt T4 i blodet (og forhøyet P-TSH) er typisk for primær hypotyreose. Ved overordnet (hypofysær eller hypothalamisk) hypotyreose er P-fritt T4 lav samtidig med lav eller normal P-TSH. I slike tilfeller må hypofysefunksjonen undersøkes. Under en alvorlig generell sykdom kan man finne nedsatt S-fritt T4 selv om pasienten er eutyreot.

 

Feilkilder

Analysemetodene skal ideelt sett kun måle fritt tyroksin. Analyseresultatene skal derfor ikke påvirkes av mengden bindeproteiner i serum. De fleste analysemetoder oppfyller imidlertid ikke helt denne ideelle målsetting. En vil i enkelte tilfeller kunne finne at analysene påvirkes av tilstedeværelse av antistoffer, abnorme bindeproteiner eller farmaka som kan gi falskt for høye eller falskt for lave resultater.

 

Frie fettsyrer, heparin (in vivo), biotin og en del medikamenter kan interferere. Grad og type interferens er metodeavhengig. Kontakt laboratoriet hvor det er mistanke om mulig interferens.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Dana Bailey, David Colantonio, Lianna Kyriakopoulou, Ashley H Cohen, Man Khun Chan, David Armbruster, Khosrow Adeli, Marked Biological Variance in Endocrine and Biochemical Markers in Childhood: Establishment of Pediatric Reference Intervals Using Healthy Community Children from the CALIPER Cohort, Clinical Chemistry, Volume 59, Issue 9, 1 September 2013, Pages 1393–1405, https://doi.org/10.1373/clinchem.2013.204222
  2. Referanseverdiene for voksne er anbefalt av reagensleverandør, Abbott ( Architect i2000SR)
  3. Ahn S, Cho Y, Lee SG, Kim JH. Performance Evaluation of Thyroid Function Tests on a Novel Chemiluminescent Microparticle Immunoassay System. J Appl Lab Med. 2021;6(2):367-377. doi:10.1093/jalm/jfaa091