sFlt/PIGF

sFlt-1: Soluble fms-like tyrosin kinase 1, sVEGFR-1, Løselig fms-lignende tyrosin kinase 1
PlGF: Placental growth factor

Denne analysen er til bruk fra svangerskapsuke 20 til fødsel og ikke som screening for preeklampsi i uke 11-14.

Til hjelp ved diagnostisering av preeklampsi (svangerskapsforgiftning) og korttidsprediksjon av risiko for preeklampsi etter svangerskapsuke 20.

Rekvireres fortrinnsvis elektronisk i DIPS.

Rekvirenter utenfor Rikshospitalet kan benytte papirrekvisisjon Rekvisisjon for eksterne rekvirenter (FREK) - Medisinsk biokjemi og farmakologi, RH og RA.

Serum

Prøven tas på Serum-rør med gel

Oppbevares i kjøleskap etter sentrifugering.

Holdbarhet prøvemateriale: 48 timer 2-8 grader, 6 mnd i -20 grader

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Rutineanalyse. Tilgjengelig hele døgnet, alle dager. Forventet svartid innen 2 timer fra prøven er ankommet laboratoriet.

Elektrokjemiluminescensceimmunoassay "ECLIA" fra Roche.

Bakgrunn

Preeklampsi er en alvorlig svangerskapskomplikasjon som rammer ca 3 % av gravide kvinner i Norge og er en av de hyppigste årsakene til morbiditet og mortalitet for mor og foster i mange deler av verden. Det kliniske bildet og alvorlighetsgraden varierer fra alvorlig preeklampsi hvor prematur forløsning av fosteret er nødvendig, til mindre alvorlig preklampsi som opptrer hyppigst mot slutten av svangerskapet. Preeklampsi kjennetegnes av nyoppstått hypertensjon i andre halvdel av svangerskapet ledsaget av proteinuri og/eller organdysfunksjon (1).

Patofysiologien ved preeklampsi er bare delvis kartlagt men innebærer både maternelle og placentære faktorer, hvorav placentadysfunksjon spiller en sentral rolle. Placentadysfunksjon resulterer i endret antiangiogenetisk profil karakteristert av høy sFlt-1 (soluble fms-like tyrosine kinase-1) og lav PlGF (placental growth factor). Proteinene sFlt-1 og PlGF dannes av placenta og skilles ut til den gravide kvinnens sirkulasjon. sFlt-1 er et antiangiogenetisk protein som normalt stiger mot slutten av svangerskapet, men økningen starter tidligere og kan ses før symptomdebut hos gravide som utvikler preeklampsi. PlGF er et proangiogenetisk protein som normalt øker i konsentrasjon og når en topp i tredje trimester og deretter synker mot termin. Lavere konsentrasjoner ses hos kvinner som utvikler preeklampsi enn friske gravide. sFlt-1/PlGF ratio kan brukes som et tilleggsverktøy sammen med klinisk vurdering i diagnostikk av preeklampsi og til å vurdere risiko for å utvikle preeklampsi.

Tolkning

sFlt-1/PlGF ratio kan brukes som supplement ved diagnostikk av preeklampsi etter 20. svangerskapsuke sammen med maternelle risikofaktorer og symptomer (ref 2,3).

Uke 20-fødsel: ≤33: lav risiko for preeklampsi

Uke 20-33+6: ≥85: høy risiko for preeklampsi (tett oppfølging/innleggelse)

Uke 34-fødsel: ≥110: høy risiko for preeklampsi (tett oppfølging/innleggelse)

sFlt-1/PlGF ratio etter 20. svangerskapsuke kan også brukes til å vurdere risiko for å utvikle preeklampsi (og andre placenta-relaterte lidelser som intrauterin veksthemming, dødfødsel og for tidlig fødsel) i løpet av de nærmeste ukene.

Uke 20-36+6: ≤38: lav risiko for preeklampsi-utvikling neste uke (< 1%)

≥85: høy risiko for preeklampsi-utvikling neste 1-4 uker (eller annet klinisk tegn på morkakesvikt, for eksempel preterm fødsel, tilveksthemming). Tilsier tett oppfølging.

Ved påvist høy sFlt-1/PlGF ratio er det ingen grunn til å gjenta analysen, da det ikke er noen sikker klinisk nytte av dette. Ved lav ratio og fortsatt klinisk mistanke om preeklampsiutvikling kan prøven gjentas, men tidligst en uke etter forrige prøvetaking.

sFlt-1/PlGF ratio vil normalt øke med økende gestasjonsalder, og derfor øker referansegrensene også mot termin (ref 4).

sFlt-1: 3-10000 ng/L.

PlGF: 10-85000 ng/L.

Måleusikkerhet

Ikke akkreditert.