Om rusmiddelanalyser i urin

Urinprøver:
Urin er det prøvematerialet som hyppigst benyttes i forbindelse med rusmiddeldiagnostikk der formålet med prøven er vurdering av inntak av et/flere stoffer. Grunnen til dette er at påvisningstiden for de fleste rusmidler er betydelig lenger i urin enn i blod. Se også Farmakologiportalen "Rusmiddeltesting - kort forklart" på: http://www.farmakologiportalen.no/kortforklart/

Serumprøver:

Serum anbefales dersom det er mistanke om forgiftning eller overdosering eller mistanke om bivirkninger (f.eks. påvirkning av kognitiv funksjon, ulykker, osv). Serumkonsentrasjonsmåling kan gi et «øyeblikksbilde» av mengde rusmiddel i serum. Ved konkrete problemstillinger er det viktig å skrive dette på rekvisisjonen. Serumprøver av rusmidler utføres ikke i VVHF. Prøver sendes til samarbeidende laboratorier.

Se avsnittet "Annet" for oversikt over analytter. Se den enkelte analytt for mer informasjon. For analyser i andre biologiske materialer, se farmakologiportalen.no.

Rusmiddeltesting i urin i medisinsk sammenheng anvendes vanligvis til oppfølging av pasienter med rusmiddelproblematikk, pasienter som inngår i LAR (legemiddelassistert rehabilitering), i forbindelse med innleggelser i psykiatrien (mistanke om rusutløst psykose) etc.

Man må på forhånd avgjøre om prøven tas i medisinsk eller i sanksjonær sammenheng.

Medisinske prøver:
Medisinske prøver kan kun rekvireres av helsepersonell og tas når formålet med rusmiddeltesting primært er diagnostikk eller behandling/oppfølging av pasienter med ruslidelse eller annen sykdom. Prøver kan være medisinske selv om konsekvensen av positive analyseresultater innebærer endring i behandling/oppfølging som oppleves negativt for pasienten.
(Se også Helsedirektoratets Prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231.)

Sanksjonære prøver:
Sanksjonære prøver utføres ikke ved vårt laboratorium og egnet prøvetakingssett og rekvisisjonsskjema må rekvirenten få fra laboratoriet som utfører sanksjonære prøver (f.eks Avd for rettsmedisinske fag OUS HF, Avd for klinisk farmakologi St. Olavs eller Avd for laboratoriemedisin UNN).
Sanksjonære prøver bør hovedsakelig benyttes når rusmiddeltesting er et kontrolltiltak fra en instans utenfor helsevesenet. Et positivt analyseresultat fra en slik prøve kan alene medføre alvorlige sanksjoner eller tap av tilbud og/eller rettigheter. (Se også Helsedirektoratets Prosedyrer for rusmiddeltesting IS-2231.) Rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier at slike prøver alltid skal tas i tråd med rettstoksikologiske prinsipper. Dette innebærer korrekt håndtering av prøven i alle ledd fra prøvetaking til endelig svarrapport.

Ved tvil:
I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om prøven er av medisinsk eller sanksjonær karakter og i den sammenheng er det utarbeidet et dokument i regi av Norsk forening for klinisk farmakologi som utdyper dette i Rusmiddeltesting - En rettledning til rekvirenter.

Pasientforberedelse

• Vanligvis ingen.
• Morgenurin er vanligvis mer konsentrert og dermed mer egnet til rusmiddeltesting.
• Prøvegiver bør ikke innta for mye væske før prøvetaking da dette kan gi tynn urin og dermed føre til redusert mulighet for påvisning av
• eventuelle inntak av rusmidler.

Prøvetaking

• Urinprøveglass (10 ml) uten tilsetning. Se også: MBK Prøvetaking til rusmiddelanalyser i urin
• Prøvtaking bør overvåkes av personell med opplæring for å sikre prøvegivers integritet og korrekt prøvekvalitet.
• Medbrakte prøver skal ikke aksepteres.
• Temperatur i urin måles som ledd i kvalitetssikring av prøven (skal vise 34-37,5 °C).
• Urinprøven bør oppbevares i kjøleskap til forsendelse.
• Se også egen prosedyre for prøvetaking fra ARA (Avdeling for rus og avhengighet): ARA § 6. Rusmiddeltesting

Svartid

• Vanligvis påfølgende virkedag (man - fre) dersom prøven mottas på laboratoriet (Drammen sykehus) før kl. 11.00.

Svarutgivelse

• Alle prøvesvar blir utgitt som "påvist" eller "ikke påvist" i samsvar med retningslinjene fra Helsedirektoratet IS-2231.

Kreatinin og pH i urin

• Kreatinin og pH blir målt i alle rusmiddelprøver i urin. Dette gjøres for å kunne avdekke forsøk på manipulering av prøven.
• Kreatinin skal normalt ligge over 2 mmol/L og pH mellom 4,5-8,0. Avvikende resultater blir kommentert i prøvesvaret.
• Sykdom og kosthold kan påvirke disse to parameterne.

Påvisningstider for de ulike substansene

• Det kan være vanskelig å angi eksakt påvisningstid i urin for de ulike rusmidlene. Angivelsene i tabellen er kun veiledende, da man i enkelttilfeller kan se betydeling variasjon i påvisningstid.
• Faktorer som kan påvirke påvisningstid i urin:
  
  • Hydreringsstatus (kreatinin i urin)
  • Dosering
  • Metabolisme
  • Kroppsmasse
  • pH i urin (for noen rusmidler)
  • Varighet av bruk

Veiledende tabell for påvisningstider av rusmidler i urin:

Uventet resultat, benekting av inntak eller uvanlig lang påvisningstid:
Kontakt gjerne laboratoriet (tlf. 32 80 40 18, man - fre kl. 08.00-15.00) dersom det foreligger et uventet resultat eller pasienten nekter inntak av "påvist" rusmiddel.

Uvanlig påvisningstid kan sees ved flere inntak over en periode. Dersom nytt inntak ikke innrømmes og det foreligger flere urinprøver, kan man ta kontakt med laboratoriet for en vurdering av prøvene. Det er mulig å få utført en "forløpsvurdering" dvs en vurdering av om et rusmiddel er inntatt på nytt i en definert tidsperiode. Vurderingen besvares skriftlig og vil foreligge i DIPS/IHR.

Veksling mellom positive ("påvist") og negative ("ikke påvist") prøvesvar på cannabis:
Ved lang tids bruk, kan cannabis skilles ut i flere uker etter siste inntak. I sluttfasen av utskillelsen vil prøvesvarene kunne veksle mellom positive og negative resultat. Et positivt resultat etter et negativt behøver ikke å bety nytt inntak. Ved å kontakte laboratoriet vil man kunne få en vurdering av slike prøveresultater. For å kontrollere at inntak er stoppet bør det tas prøver ca. 2 ganger i uken.

Vurdering av etterlevelse (compliancekontroll):
Metadon er et høydosert legemiddel og skilles i stor grad ut i urin og er dermed godt egnet til compliancekontroll med bruk av urinprøver.
Buprenorfin er et lavdosert legemiddel, som i tillegg skilles ut i urin i liten grad . Ved doser som vanligvis brukes i LAR vil man normalt kunne påvise buprenorfin (norbuprenorfin) i urin, men ved bruk av lavere doser buprenorfin i smertebehanding vil man kunne oppleve å ikke påvise buprenorfin i urin selv om legemidlet er tatt i henhold til forskrivning.

Compliancekontroll av lavdoserte legemidler vil generelt være mer utsatt for "ikke påvist" og urinprøver kan således være mindre egnet til vurdering av etterlevelse.

Analytisk variasjon for rusmiddelanalyser:
MBK-DS Analytisk variasjon - klinisk farmakologiske analyser

Prøvehyppighet

• Hvor hyppig man bør ta rusmiddelprøve avhenger av hvilken grad av sikkerhet man ønsker å oppnå for å oppdage eventuelle nye inntak.
• Prøvetaking 2 ganger pr uke vil kunne avdekke nytt inntak av de fleste rusmidler.
• Noen institusjoner opererer med "faste" prøvedager. I slike tilfeller vil det være fordelaktig å supplere med uanmeldte prøver innimellom.
• Ta også gjerne kontakt med laboratoriet for drøfting av prøvetakingsregime.

Påvisning av rusmidler i urin er IKKE egnet til vurdering av aktuell påvirkning, men vil kunne gi svar på om det den siste tiden har vært inntatt rusmidler.

Ved behov for vurdering av aktuell påvirkning:

• Anbefales blodprøve (sendes til eksternt laboratorium) eller utåndingsprøve (alkometer- for påvisning av etanol) i tillegg til klinisk vurdering.

Rusmidler som inngår i repertoaret:

• Følgende rusmidler, inndelt i stoffgrupper, inngår i repertoaret.
• Ved rekvirering av "Ruspanel" inngår alle stoffgrupper unntatt gruppen "Øvrige".
• Det er også mulig å rekvirere en enkelt stoffgruppe eller en enkelt substans.

Det benyttes spesifikk kromatografisk metode på LC-MSMS (væskekromatografi med massespektrometri) for alle substansene ved laboratoriet på Drammen sykehus.

Tabell over substanser og tilhørende analytter (som påvises i urin) som inngår i repertoaret, med tilhørende "cut-off" (nedre rapporteringsgrense)