Multitraumer

Sykehusets «daglige» definisjon er følgende:

• skader på to eller flere organsystem («major organs»)
• skader med fallhøyde > 4 til 6 meter
• høy-energi traumer
• knusningsskade eller penetrerende skade i hode/hals/bryst/buk/lår (alene)

Både vaktavende kirurg og intensivlege får full melding om skaden, mens de andre i teamet informeres mer summarisk.

Kirurgisk avdeling er ansvarlig for organisering av traumemottak. Primærvakt kir. avd (9-2545) er «teamleder» inntil man har oversikt over skadene og videre behandling er planlagt. Deretter overtas pasienten av den avdeling/seksjon som er ansvarlig for det alvorligst skadde organ. Teamleder bestemmer!

• Primærvakt kir. avd (9-2545): teamleder
• Anestesilege (9-2548 «intensivvakten») (på dagtid kan 9-2547 møte for 9-2548 etter direkte avtale)
• Anestesisykepleier (9-2741)
• Sykepleier fra akuttmottak (9-2530)
• Radiograf (9-2382)
• Bioingeniør (9-3110)

Teamet skal være tilstede i Akuttmottak når pasienten ankommer.

Annet personell som radiolog (9-2391), ortoped (9-2546), nevrokirurg (9-2540), thorakskirurg (9-3630), karkirurg (9-3503) eller gastrokirurg (9-3400) varsles etter ønske fra teamleder. Disse bør varsles tidlig, særlig ved hjemmevakt. Andre spesialister tilkalles etter behov.

Neste morgen kl. 08.30 samles alle berørte avdelinger på intensiv for felles diskusjon om videre diagnostikk og terapi.

Fra høsten 2011 er oppstart av Tranexam syre (Cyclocapron) ved multitraumer utenfor sykehus rutine. 1 g Cyclocapron gies på skadested/ambulanse, og etterfølges av 1g over de neste 8 timer.

I Akuttmottak skal stabiliserende behandling og initial diagnostikk utføres dersom det ikke er åpenbart at pasienten holder på å blø ut og derfor må direkte videre til SOP. Ved akuttbehandlinger er prioriteringsrekkefølgen denne: fri luftvei, adekvat ventilasjon og sirkulasjon! Diagnostikk i mottak er vesentlig klinisk, men inkluderer rtg. Thorax (halvt sittende), (evt) rtg bekken, Ultralyd abdomen/thorax og ev. peritoneal lavage gjøres ved behov. Respiratorisk/sirkulatorisk "stabil" pasient går så til utvidet billeddiagnostikk (skjelett rtg, CT hode/hals/toraks/buk), før behandling (akutt laparotomi, torakotomi og kraniotomi) eller observasjon.

Ukontrollert blødning må diagnostiseres og behandles raskt. Ustabile pasienter skal ikke til CT men til SOP. Stabilisering og utredning må skje raskt. «Organprioritet»:1)toraks, 2) buk/bekken, 3) hode. En forsøker å få pasienten ferdigbehandlet i én operativ seanse, da dette sparer tid og sikrer best prognose.

• to «grove» venøse tilganger, SVK kan vente. Heller blottlegging eller intraossøs nål (barn)!
• arteriekran (trykk, blodprøver) men ikke hos ustabil pasient
• Blodprøver: Hb/EVF,blodgruppe, elektrolytter, blodforlik og blodgass.
• blærekateter & timeurinmåling.
• minimums monitorering: arterielt BT og pulsoksimeter (også under transport). Endetidal CO₂ hos alle intuberte! EKG nødvendig på eldre og ved thoraksskader.
• hypotermi? (Oppvarming ofte nødvendig)
• fyll ut Glasgow Coma Scale og Trauma Score (eget registreringskjema)

• Foreligger det oksygenerings- eller ventilasjonsproblem (pneumothoraks, tamponade, ARDS) ?
• vær oppmerksom på hypovolemi (kjølig perifert, takycardi, lavt MAP). Tenk volum før pressor. Let etter årsak! Hypotensjon hos traume = blødning!
• indikasjon for PiCCO eller ekkocardiografi?
• indikasjon for antibiotikaprofylakse?
• hva slags tromboseprofylakse skal gis?
• strategi for smertelindring (indikasjon for tidlig epidural?)
• er pårørende varslet og informert? Er det utfylt pressemeldingsskjema? (Bør skje allerede i akutt mottak)
• jejunostomikateter på alle store skader som involverer buken (si fra til kirurg peroperativt)!
• vevsødeleggelser som kan gi muskelskade (myoglobinemi)? Forsert diurese?
• ved pågående blødning, sjekk koagulasjonsstatus (trombelastografi)