Placental growth factor (PlGF) er en vaskulær vekstfaktor som er viktig for normal endotelfunksjon (1, 4) . I normale svangerskap øker konsentrasjonen med gestasjonslengden, hvor toppkonsentrasjon nås omkring uke 26-30 (1, 2) . Hos en del kvinner med preeklampsi er konsentrasjonen av PlGF vesentlig lavere enn hos friske gravide (4) .
Soluble fms-like tyrosin kinase-1 (sFlt-1), er en løselig reseptor for både PlGF og vascular endotelial growth factor, VEGF. Den betegnes derfor som en anti-angiogen faktor. Hos gravide utgjør trofoblaster/morkaken hovedkilden til det meste av sFlt-1 som produseres. I normale svangerskap øker konsentrasjonen av sFlt-1 med gestasjonsalderen (1, 2) , og hos kvinner med preeklampsi, spesielt de alvorlige, tidlige formene, er konsentrasjonen av sFlt-1 betydelig økt sammenlignet med friske gravide, ofte flere uker før symptomer på preeklampsi manifesterer seg (3) . Kvinner med preeklampsi har typisk lav konsentrasjon av PlGF, høy konsentrasjon av sFlt-1, og dermed en økt sFlt-1/PlGF-ratio. Denne angiogene ubalansen tror man har betydning for utviklingen av endoteldysfunksjon, hypertensjon og proteinuri ved preeklampsi (1, 2).
I første trimester kan PlGF-konsentrasjonen sammen med andre risikofaktorer brukes til å beregne risiko for å utvikle preeklampsi i det aktuelle svangerskapet. Å bruke PlGF i en slik risikoberegning er anbefalt i internasjonale retningslinjer, hvor en grenseverdi > 1:100 indikerer høy risiko for preeklampsi (4). Fetal Medicine Foundation (FMF) (5) har etablert risikoalgoritmer for slik risikoberegning. Det pågår idag studier som vil være med i å danne beslutningsgrunnlag for om screening for PE i første trimester skal innføres i Norge.
Risikoberegning etter 20.svangerskapsuke: sFlt-1/PlGF-ratioen har vist seg å kunne forutsi risiko for å utvikle preeklampsi etter 20. svangerskapsuke. Forbedret identifisering av kvinner med høy og lav risiko vil trolig føre til bedre oppfølging. Ratioen er bl.a. anbefalt brukt i NICE guidelines (6). Ratio kan i visse tilfeller være hensiktsmessig å gjenta, og svært høye verdier kan indikere økt risiko for komplikasjoner hos mor eller foster (7). Siden det er metodeforskjeller for disse analyttene, spesielt PlGF, vil ratio og grenseverdier være metodeavhengige (8).
Til hjelp ved beregning av risiko for og diagnostisering av preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Tiltenkt bruk sammen med maternelle risikofaktorer.
Serumrør med gel.
KRYPTOR: Holdbarhet 5 døgn i romtemperatur og kjøleskapstemperatur.
ROCHE: Holdbarhet: 2 dager ved 2-8 °C etter sentrifugering (pakningsvedlegg leverandør)
Referanseområder avhenger av gestasjonsalder og analysemetode.
Lave verdier av PlGF i første trimester sees ved preeklampsi og enkelte andre svangerskapskomplikasjoner.
Høye verdier av sFlt-1/PlGF-ratio kan etter 20. svangerskapuke si noe om risiko for å utvikle preeklampsi, men grenseverdier er metodeavhengige.
Analytisk og biologisk variasjon | |
Analytisk variasjon: | < 4 % ved 32 ng/L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 9,7 % |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 9,3 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.