ANA IIF

ANA-HEp-2. Anti-nukleære antistoffer (med immunfluorescens teknikk). ANAIF.

• Mistanke om systemisk autoimmun revmatisk sykdom.
• Mistanke om juvenil idiopatisk artritt.
• Mistanke om autoimmun leversykdom.

0,5 mL serum

Indirekte immunfluorescens med den humane cellelinjen HEp-2 som substrat.

< 10 negativ

Utføres vanligvis 2-3 ganger i uken.

Analysen besvares som negativ, positiv med titer = 80 eller positiv med titer > 80. På laboratoriet registreres fluorescensmønsteret i både kjerne og cytoplasma og begge disse fluorescensmønstrene blir rapportert ut. Dette er i tråd med de internasjonale retningslinjene. Med få unntak utføres samtidig analysen ANA subspesifisiteter ELISA.

• Positiv ANA med negative subspesifisiteter sees hos ca. 15 % av friske.
• Positiv ANA med negative subspesifisiteter sees også bl.a. ved juvenil idiopatisk artritt og ved autoimmun hepatitt.

• Dersom ANA-IIF viser kjernefluorescens og/eller cytoplasmatisk fluorescens vil ANA-IIF bli rapportert som positiv, og det vil bli gitt en tekstkommentar som beskriver sykdomsassosiasjonen basert på klinisk relevans (se for øvrig anapatterns.org).
• Positiv ANA med positive ANA subspesifisiteter sees ofte ved systemisk autoimmun revmatisk sykdom. Funnet må tolkes i lys av klinisk bilde og funnene ved subspesifisitetstestingen.

Les mer om Svarkoder.

Analysen ANA subspesifisiteter ELISA blir ved de fleste problemstillinger også utført (unntak: enkelte spesialanalyser hvor ANA IIF inngår som del av en «pakke»).

Analysen er av kapasitetshensyn kun tilgjengelig for spesialisthelsetjenesten, bortsett fra i tilknytning til enkelte spesielle problemstillinger (for eksempel utredning av autoimmun leversykdom).