Tibiafrakturer, metafysære (proksimale og distale)

Forekommer hyppigst i alder 3-6 år. Tendens til økende valgus-stilling (Cozens fenomen), også etter endt gipsbehandling. Udisloserte brudd gipses primært, mens disloserte brudd reponeres i narkose og gipses. Sjekk at det med ekstendert kne ikke foreligger valgus-stilling (klinisk/gjennomlysning) før gips anlegges. Anlegg en høy gips med lett varus overkorreksjon. Det er sjeldent behov for åpen reposisjon. Ustabile brudd må evt pinnes og gipses.

Gipsetid:  4-6 uker.

Avlaste i 3-4 uker.

Røntgenkontroll etter 1, 2 og 4-6 uker. Informer foreldre om mulighet for økende feilstilling og da rekontakt.

Hos barn med en sen tilkommen valgus-deformitet vil feilstillingen være størst innen 12-18 mnd og de aller fleste remoduleres nær komplett i løpet av 3 år. Disse følges inntil normale akser. Svært få barn vil ha behov for aksekorrigerende kirurgi.

Ofte fysiolyser (SH II) og gror generelt godt. OBS triplan fraktur (SH IV). Ved tvil skal man utrede med CT. Man skal ikke godta mer enn 5-10 grader aksefeil i ankelleddet og tilstrebe anatomiske akser. Udisloserte frakturer behandles konservativt med gips. Dersom uakseptabel feilstilling reponeres frakturen i narkose og gipses. Ustabile frakturer etter reposisjon kan pinnes eller evt. skruefikseres. Distale tibiafrakturer har en tendens til apex posterior- utvikling. Reponer til anatomisk stilling og gips ankel i nøytralstilling. Gips med spissfot skal bare gjøres dersom det er helt nødvendig for å få akseptabel stilling i bruddet

Gips 4-6 uker.

Røntgen kontroll etter 1, 2 og 4-6 uker.

Fysefrakturer skal også kontrolleres med røntgen 6 og evt. 12 mnd etter skaden mtp vekstforstyrrelser.