I dette kapittelet omtales ekstraartikulære metafysære frakturer. Skaden er sjelden (1 av 20 tibiafrakturer) og forekommer hyppigst i alderen 3-6 år. Behandlingen er i all hovedsak konservativ.

Særtrekk for disse frakturene er tendens til økende valgusfeilstilling også etter endt gipsbehandling (Cozens fenomen).

Skademekanismen er ofte fall på lekeplass, trampoline eller skiskade. Sjelden høyenergiskade hos denne pasientgruppen.

Klinikken kan være sparsom. Knenære smerter og manglende evne til vektbelastning. Valgusfeil er vanlig, se derfor spesielt etter valgus-stilling (klinisk/gjennomlysning) før gips anlegges.

Røntgen front og side av proksimale legg.

"Cozen's fracture". Typisk klassisk barnefrakturmønster som buckle eller greenstick, men komplette frakturer forekommer.

Udislokert:

Høy gips.

Dislokert:

Lukket reposisjon i narkose + høy gips. Anlegg en høy gips med lett overkorreksjon mot varus (les hvorfor under "komplikasjoner"). Det er sjeldent behov for åpen reposisjon. Ved stor dislokasjon eller instabilitet kan frakturen pinnes.

Gipsetid:

4 uker. Avlaste i gipsetiden.

Røntgenkontroll etter 1, 2 og 4 uker. Informer foreldre om mulighet for økende feilstilling og da rekontakt.

Crus valgum

Cozens fenomen. Skyldes asymmetrisk vekst i fysen, og ikke tilheling med feilstilling. Dette forklarer sen tilkommet valgus-deformitet. Feilstillingen er ofte størst ved 12-18 mnd, og de aller fleste remodelleres tilbake til nær normale akser i løpet av 3 år. Barna skal følges med årlige kontroller inntil normale akser. Svært få barn vil ha behov for aksekorrigerende kirurgi.

Overvekst/anisomeli

Skade nær proksimale tibiafyse gir økt vekst, som hos noen kan føre til beinlengdeforskjell der den skadde siden blir lengre. Sjelden behov for kompenserende tiltak.