Resistensbestemmelse
Resistensbestemmelse
Ved dyrkning vil resistensbestemmelse av påviste mikrober som tillegges klinisk betydning utføres. Etter en resistensbestemmelse vil laboratoriet i mange tilfeller kunne gi råd om antibiotikabehandling, eller henvisende lege kan få verifisert om påbegynt behandling er virksom.
Avdelingen benytter EUCAST sin brytningspunkttabell for klassifisering av mikroorganismers følsomhet for antimikrobielle midler.
Definisjonene for følsomhetskategoriene er endret fra 01.01.19 for å tydeliggjøre at også mikrobielle agens i I kategorien kan benyttes med forventet effekt, forutsatt at det oppnås tilstrekkelig eksponering på infeksjonsstedet.
Følsom, standard dosering (S):
En mikroorganisme er kategorisert som Følsom, standarddose når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess når et antimikrobielt middel gis i henhold til standard doseregime.
Følsom, økt eksponering (I):
En mikroorganisme er kategorisert som Følsom, økt eksponering når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess fordi eksponering av det antimikrobielle middelet er økt ved å tilpasse dosering (høy dose, hyppig doseringsintervall, eller endret administrasjonsform) eller ved oppkonsentrering på infeksjonsstedet.
Resistent (R):
En mikroorganisme er kategorisert som Resistent når det er høy sannsynlighet for terapisvikt, selv ved økt eksponering.
MIC-bestemmelse:
I spesielle tilfeller bestemmes bakterienes MIC-verdi. MIC er forkortelse for Minimal Inhibitory Concentration (= minste hemmende konsentrasjon). Jo høyere MIC-verdi jo høyere konsentrasjon av det aktuelle antibiotikum må til for å hemme vekst av bakterien. Med andre ord vil lave MIC-verdier kunne indikere effekt av det aktuelle antibiotikum. Man kan imidlertid ikke sammenlikne MIC-verdier for ulike antibiotika og konkludere med at middelet med lavest MIC-verdi er best egnet, blant annet fordi man oppnår ulike konsentrasjoner i humant vev av de ulike antibiotika. MIC besvares med en tallverdi (mg/L) og i mange tilfeller også med en tolkning i henhold til S/I/R-systemet. Ved de fleste "vanlige" infeksjoner kan man da forholde seg til S/I/R-kategorien, mens MIC-verdien kan gi tilleggsinformasjon ved enkelte spesielle infeksjonstilstander, blant annet ved endokarditt og meningitt.
Dosering som brytningspunkter er basert på:
Følsomhetskategorien "S" forutsetter at et gitt antibiotikum doseres i standard dose, og standard dosering vil vanligvis fremgå av nasjonalfaglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (Antibiotika i primærhelsetjenesten) og spesialisthelsetjenesten (Antibiotika i sykehus). Følsomhetskategorien "I" krever høy eksponering som kan oppnås enten ved økt konsentrasjon av antibiotikumet ved infeksjonsfokus (oftest ved urinveisinfeksjon), eller ved å benytte høyere dose, kortere doseringsintervall eller endret administrasjonsform, for eksempel endring fra peroral til intravenøs administrering eller ved å forlenge infusjonstiden (kalles høydose i oversikten over doseringer brytningspunkttabellen).
AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse) har utarbeidet en tabell for doseringer brytningspunktene er bygget på for de viktigste/mest brukte antibiotika i Norge med utgangspunkt i EUCAST sin doseringstabell og norsk terapitradisjon. Denne ligger på AFA sine hjemmesider (https://unn.no/fag-og-forskning/arbeidsgruppen-for-antibiotikasporsmal-og-metoder-for-resistensbestemmelse-afa/afa-har-publisert-norsk-doseringstabell).
OBS! Tabellen skal IKKE brukes for dosering i klinisk praksis, den henspeiler kun til hvilke doseringer brytningspunkter S og I er basert på. Forhold som infeksjonsfokus, alder, øvrige sykdommer etc. vil påvirke hvilken dosering som skal gis i praksis. For dosering til pasienter henvises det derfor til nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabehandling.
- Gå til avsnitt
- Resistensbestemmelse
- Nyttige ressurser
