Talusfraktur S 92.1

• Sjelden skade.
• Skyldes oftest fall med foten dorsalflektert, trafikkulykker og andre høyenergitraumer.
• Ved samtidig kraftig inversjon er det risiko for åpen skade med totalluksasjon.

• Smerter
• Hevelse
• Klarer ikke vektbelaste
• Iblant feilstilling av ankel/fot

Røntgen ankel H/V

CT fot med 3D-rekonstruksjon

er kun aktuelt som samtidig utredning av eventuelle brudd

Hawkins klassifikasjon av collumfrakturer:

Type 1

Udislokerte brudd. Oftest vertikale. Ca 10% avaskulær nekrose.

Type 2

• Udislokerte collum- eller caputfrakturer.
• Avaskulær nekrose sjeldent.

Type 3

• Dislokerte collum- eller corpusfrakturer, evt med subluksasjon enten i ankelleddet eller subtalarleddet.
• Avaskulær nekrose hyppig.

Type 4

• Fraktur i collum/corpus med dislokasjon av fragmentet ut av leddet (både ankelledd og subtalarledd).
• Fører ”alltid” til avaskulær nekrose.

Konservativ behandling

• Fissurer i talus kan behandles med gips og ortose. Gipses i nøytral stilling første 6 uker. deretter overgang til ortose med mulighet til tidvis å ta foten ut for å bevege i ytterligere 6 uker.
• Forutsetter at pasienten kan samarbeide.
• Avulsjonsfrakturer og udislokerte større fragmenter behandles med gips i 6 uker.

Operasjonsindikasjon

• Store dislokasjoner og feilstillinger skal reponeres umiddelbart, før røntgen og transport videre. Ved brudd uten feilstillinger kan pasienten få en gipslaske og holde foten elevert i påvente av operasjon
• De fleste bruddene skal opereres.

• Gipslaske NHX 32
• Åpen reposisjon av talusfraktur NHJ 14
• Skruefiksasjon av talusfraktur NHJ 74

• Flatt bord
• Tromboseprofylakse
• A.b. profylakse
• Blodtomhet
• C-bue

Hawkins type 1

• To ledepinner settes parallelt forfra og føres ut av huden like lateralt for achillessenen.
• To 4,0 mm kanylerte skruer settes så bakfra og komprimerer bruddet.

Hawkins type 2-4

• CT med 3D rekonstruksjon er viktig ved disse frakturene, både for å forstå bruddet og for å planlegge tilganger og endelig osteosyntese.
• Ved truet hud bør man reponere lukket umiddelbart. Dette gjøres i mottak ved manipulering av foten i full plantarfleksjon (caput tali legges i linje med corpus tali) og deretter reponeres subtalarleddet med å manipulere helen i inversjon eller eversjon- avhengig av om den subtalare komponenten er medialt eller lateralt. Hvis tilfredsstillende reposisjon oppnås, legges gips for å hindre redislokasjon og for å tillate avsvelling.

• Dersom lukket reposisjon ikke oppnås, må det gjøres åpent. VAC bør benyttes ved åpen fraktur.
• Osteosyntese krever ofte både medial og lateral tilgang for å få oversikt over reponeringen. Ved posteriore brudd kreves Chevronosteotomi av mediale eller laterale malleol for å få tilgang. Osteotomien kan være øvelsestabil med to kompresjonsskruer. Medialt går mye av blodtilførselen til talus gjennom lig. deltoideum, dette må derfor spares.
• Frakturer uten knusning kan fikseres med to 4,0 mm kanylerte kompresjonsskruer, er det knusning bør man kun sette posisjonsskruer for å unngå dislokasjon av fragmentene i forhold til hverandre. Bruddets konfigurasjon avgjør behovet for å gjøre platefiksasjon kontra skruefiksasjon.

Brudd av laterale prosess (processus lateralis tali)

Apikale brudd, større brudd uten feilstilling og brudd med uttalt knusning kan gipsbehandles i 6 uker. Andre frakturer skruefikseres. Ved manglende tilheling og smerter kan fragmentene fjernes.

Konservativ behandling

• Små avulsjoner immobiliseres i støvelgips i 6 uker. Avsluttende klinisk kontroll etter 6 uker.
• Udislokerte brudd immobiliseres i støvelgips i 6 uker og deretter ortose i nye seks uker. Ingen vektbelastning første 3 mnd.
• Kontroll med røntgen etter 2 uker, 6 uker 3 mnd. Gipsbytter ved behov.

Postoperativt

• Skrue/plate-fikserte frakturer i corpus og collum skal kun fotavvikle første 8 -12 uker, deretter gradvis økende belastning, ofte i Walker-ortose.
• Kontroll med røntgen etter 8 og 12 uker.

Se etter Hawkins tegn på røntgen:

Redusert bentetthet subchondralt i talusdomen 6-8 uker etter skaden indikerer at det er tilstrekkelig blodtilsførsel som tillater normal inaktivitetsosteopeni. Resorpsjonen av subchondralt ben skyldes inaktivitetsosteoporoseog antyder derfor at blodtilørselen er tilstrekkelig og tillater normal bentilheling.

• Det er høy forekomst av avaskulær nekrose ved dislokerte brudd.
• Risiko for artroseutvikling på sikt er høy.