Kryptosporidiose

Sist oppdatert: 02.06.2025
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.0
Forfattere: Kristine Mørch, Frank O. D. Pettersen og Kurt Hanevik
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Cryptosporidium er en protozo som infiserer tynntarm. Den vanligste smittekilden er forurenset vann eller kontakt med dyr, og parasitten er utbredt i store deler av verden.

Klinikk 

Symptomer kan variere fra asymptomatisk infeksjon til langvarig vanntynn diaré uten blod med risiko for dehydrering og malabsorpsjon, evt. ledsaget av kvalme, oppkast, luftplager, dårlig matlyst, fatigue og feber.

 

Cryptosporidium unngår immunsystemet ved å plassere seg intracellulært i tynntarmsepitel, men utenfor den cytoplasmatiske membran. Infeksjon er dermed ofte alvorlig og langvarig hos immunsvekkede og små barn, mens den oftest er selvbegrensende etter 1-2 uker hos immunfriske.

 

I sjeldne tilfeller, særlig ved immunsvikt, kan Cryptosporidium gi akutt koleraliknende sykdom eller ekstraintestinal infeksjon med luftveisinfeksjon, skleroserende kolangitt og akalkuløs kolecystitt.

Diagnostikk 

Avføringsprøve uten tilsetning eller på transportmedium for tarmpatogene bakterier sendes til:

  • Nukleinsyreamplifikasjonstester: Det er ulike PCR-baserte analyse-kit i bruk, og mange laboratorier bruker en multiplex-PCR-plattform for patogene tarmbakterier og tarmprotozoer. Disse har høy sensitivitet.
  • Fluorescens-baserte tester: Direkte fluorescensmikroskopi, indirekte fluoriserende antistoff (IFAT) eller auramin-farging med mikroskopi brukes også og er sensitive metoder.
  • ELISA hurtigtester: Påviser Cryptosporidium-antigen i feces og har relativt god sensitivitet.
  • Mikroskopi av feces: Modifisert Ziehl-Neelsen-farging som tidligere var rutinediagnostikk, har lav sensitivitet.

Behandling 

Væske- og elektrolytterstatning og ernæring, samt immunrekonstitusjon hvis mulig, er viktigste behandling.

 

Nitazoxanid har varierende og ofte utilfredsstillende effekt ved immunsvikt, men anbefales ved uttalte symptomer eller alvorlig sykdom, evt. i kombinasjon med azitromycin. Andre midler enn nitazoxanid, og kombinasjonsbehandling, er dårlig dokumentert, spesielt for immunsupprimerte. Nitazoxanid er uregistrert og svært kostbart i Norge.

 

Immunfriske

  • Nitazoxanid (Alinia®) voksne: 500 mg x 2 i 3 dager
  • Nitazoxanid (Alinia®) barn: 1- 3 år: 100 mg x 2 i 3 dager. 4 - 11 år 200 mg x 2 i 3 dager. > 12 år 500mg x 2 i 3 dager.
  • Alternativ behandling:
  • Paromomycin voksne: 500 mg x 3 i 7 dager
  • Paromomycin barn: 25-35 mg/kg fordelt på tre doser i 7 dager.

 

Immunsvekkede

  • Nitazoxanid (Alinia®) voksne: 500–1000 mg x 2 inntil klinisk bedring og oocyster er eliminert fra avføring. Hvis pasienten har hivinfeksjon, inntil CD4 tall er > 200/µl.
  • Alternativt kombinasjonsbehandling: Nitazoxanid 500 – 1000 mg x 2 + azitromycin 500 mg x 1, eller paromomcyin 500 mg x 3 + azitromycin 500 mg x 1.

Kontroll og oppfølging 

Pasienter som jobber med næringsmidler eller er helsepersonell med direkte kontakt med sårbare personer, skal ikke være på arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver er ikke nødvendig. Barn anbefales å være hjemme fra barnehagen inntil det har gått 48 timer etter symptomfrihet, se Cryptosporidiose - FHI.

Smitteverntiltak i sykehus 

Kontaktsmitte dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene.

Meldingsplikt ved påvist tilfelle 

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via klinikermelding.fhi.no. Papirkopi sendes i posten til Bydelsoverlegen/Kommuneoverlegen.

Referanser 

  • Manson’s tropical diseases. Twenty fourth edition 2024. ISBN 9780702079597.
  • Andreas Neumayr. Antiparasitic treatment recommendations. Swiss tropical and public health institute. ISBN 9783746950013. Second edition 2018.
  • UpToDate. Cryptosopiridose: Treatment and prevention. Jun 14, 2024.