Achillestendinitt M 76.6

Årsaken er oftest en øket og gjerne repetitiv/monoton belastning, gjerne hos en pasient som øker mengden trening over kort tid.

Den økte belastningen gir inflammasjon og mikrorupturer (tendinitt) og opprettholdes belastbingen kan man få degenerative forandringer og forkalkninger av senesubstansen (tendinose).

Rammer 1 av 4 idrettsaktive i løpet av livet.

Faktorer som akseavvik i ankel/for, dårlig skotøy, anisomeli, steroidbruk, fluoroquinoloner (Ciproxin, Moxifloxacin), Bechterew og psorisasis innvirker.

• Pasienten plages av smerter og hevelse lokalt i senen, som forverres ved belastning
• Stivhet i ankelen, særlig om morgenen
• Hos yngre og aktive rammes oftest midtre del av senen (et område av senen som er lita vaskularisert)
• Hos eldre rammes særlig innfestingen distalt mot calcaneus
• Fortykkelse av senen som blir mindre elastisk og fibrotisk
• Benspore ved innfestingen på calcaneus

Røntgen ankel H/V

Man ser etter

• Forkalkninger ved innfestingen i calcaneus (benspore)
• Forkalkninger i senesubstansen
• Utelukke annen patologi
• Deformert caput
• Deformiteter/defekter i glenoid

Røntgen er ikke obligatorisk i tidlige stadier men ved langvarig forløp bør man utelukke annen patologi.

MR er kun aktuelt som en preoperativ utredning og bør da bestilles av operatør/ortoped.

MR påviser kun 50% av klinisk manifeste tendinoser og er således et dårlig diagnostisk verktøy.

Konservativ behandling

• Førstevalget er endring av belastning. Dersom pasienten slutter med belastningen som utløste plagene og/eller trener alternativt, vil de ofte forsvinne over tid.
• Antiflogistika lindrer godt i tidlig fase.
• Helpute kan lindre noe.
• Ved mer langvarige plager bør man få fysioterapi og egentrening med fokus på eksentriske øvelser (f.eks. tåhev med vektbelastning i den eksentriske fasen av bevegelsen).
• Steroidinfiltrasjon i peritenon kan bryte en sirkel av inflammasjon men bedring for pasienten forutsetter da at man også igangsetter de andre konservative tiltakene. Faren for seneruptur øker.

Operativ behandling

• Konservativ behandling bør forsøkes i minst 6 mnd før man vurderer kirurgi.
  • (Man må også vurderer om pasienten faktisk har fått riktig form for konservativ behandling (eksentriske øvelser) og ikke forsøkt mange alternative og ikke-virksomme behandlinger)
• MR taes preoperativt. Valg av kirurgisk metode vil avhenge av lokalisasjon av patologi og graden av senedegenerasjon.

• Ankelartroskopi NHA 11
• Seneeksisjon NHL 79
• Senetransposisjon NHL 89

• Ryggleie med knestøtte
• A.b. profylakse
• Blodtomhet
• Tromboseprofylakse

Førstevalg er oftest artroskopisk eller mini-invasiv skraping rundt senen. Videre kan man forsøke multiperforasjon eller reseksjon av tendinosen, særlig om denne utgjør mindre enn 50 % av senentykkelsen.

Siste utvei er reseksjon av senesubstansen og transposisjon av FHL.

Indikasjonen for gastrocnemius reccession er uklar.

Konservativt behandlede tilfeller bør følges med noen måneders mellomrom for å evaluere effekt av egentrening/fysioterapi, og evt. compliance med behandlingsopplegget.

• Prognosen ved konservativ behandlinger god, men det tar ofte lang tid før pasienten blir smertefri.
• Prognosen ved operativ behandling avhenger av graden av senepatologi og type inngrep. Fysioterapi og egentrening er også her viktig, og det kan ta ove ret år før pasienten eventuelt er smertefri.
• Kroniske smerter kan forekomme både ved konservativ behandling og hos 20-30 % av pasientene etter operasjon.
• Ruptur av achillessenen forekommer.