Kløe, også kalt pruritus, er den ubehagelige følelsen som fremkaller en sterk følelse av å ville skrape i huden. Det er et vanlig symptom i palliasjon, men den persisterende eller sterke kløen som kan gi betydelig reduksjon i livskvalitet, er mer uvanlig. Bedring etter at utløsende årsak er fjernet (eks. seponering av forårsakende medikament) kan ta lang tid.

Ofte er årsaken multifaktoriell. Se mange av årsakene under «tiltak». Mange signalstoffer er involvert; histaminer, cytokiner, substans p, serotonin. Dette gjør at mange medikamenter kan være effektive, avhengig av underliggende årsak. Tørr hud er også vanlig ved høy alder eller avansert kreftsykdom.

Pasienten forteller selv om kløe eller framviser typiske arr eller sår (lineære ekskoriasjoner) etter å ha klødd seg. Anamnese kan avdekke sykdommer som kan gi kløe og om kløen er generell eller lokalisert. Medikamentgjennomgang kan peke på medikamenter som kan gi kløe. Blodprøver kan utelukke sykdommer (gallestase, uremi og polycytemi), som gir kløe.

Generell hudpleie og råd

• Bruk fuktighetskrem, gjerne karbamidholdig.
• Bruk løstsittende klær, gjerne ren bomull.
• Reduser rom og sengetemperatur, men hold det gjerne fuktig.
• Unngå preparater som gir hudirritasjon, f.eks. parfyme.
• Bruk milde såper eller olje (Eucerin, Cosmica e.l.) ved dusjing.
• Unngå lange varme bad.

Generell/symptomatisk medikamentell behandling

• Seponer eller bytt ut medikamenter som kan forårsake kløe som:
• Antibiotika: Penicilliner, cefalosporiner og sulfonamider.
• Andre:
• Opioider, sjeldent (1 %) ved systemiske opioider, men hyppig ved spinale opioider. Hos opioidnaive sees dette hos > 50 %, mens hos opioidbrukere er dette sjeldnere (ca. 10 %).
• Fenytoin, rtg. kontrast etc.

Målrettet behandling

Målrettet behandling ved kjent årsak kan være effektivt. Det er få systemiske alternativer ved ukjent årsak.

Behandling av underliggende sykdommer som hyper-/hypothyroidisme, hyperparathyroidisme, diabetes, karsinoide svulster, leukemi, lymfom, myelomatose, polycytemi, cholestase, hepatitt, nyresvikt(uremi), multippel sklerose og kreftsykdom kan ofte redusere kløen, hvis dette har vært utløsende årsak.

Kontaktdermatitt (plaster, metaller) og atopisk dermatitt: kortikosteroider lokalt, fjern utløsende årsak.

Lokal kløe eller ekstra intense områder:

• Oppløsninger som fenol 0,5–2 %, mentol/levomentol 0,5–2 % eller kamfer 0,5–3 % anesteserer nerveender.
• Lokalanastetika; lidokain og prilokain krem/plaster kan påføres særlig plagsomme områder.
• Capsaicin krem 0,075 % krem 1–4 ganger daglig kan påføres særlig plagsomme områder, spesielt ved uremi.

Systemisk generell behandling

• Kortikosteroider brukes kun hvis det er hudinnflammasjon (deksametason 2–4 mg p.o. x 1 eller prednisolon 10–20 mg x 1).
• Sedativt antihistamin om kvelden kan hjelpe ved urticaria etter f.eks. legemiddelallergi eller insektbitt (promethasin 25–50 mg, hydroksyzin 5 mg 25 mg vesp, Alimemazin 10–30 mg, levomepromazin 6–25 mg p.o. Alle p.o. vesp).
• Benzodiazepin kan brukes kortvarig for angstreduksjon, ro og søvn (se Angst og uro).