Preoperative tiltak og vurderinger

Sist oppdatert: 15.01.2025
Utgiver: Norsk anestesiologisk forening
Versjon: 1.0
Forfattere: Johan Ræder, Grethe Heitmann
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer
Hørings-utkast

Anbefalinger 

  • Vi anbefaler at vanlige regler for faste følges for gravide.
  • Vi foreslår at vurdering av økte reflukssymptomer gjøres hos gravide.
  • Vi foreslår at hvis det foreligger gode grunner til å velge en bestemt anestesimetode ut fra andre hensyn, skal dette normalt vektlegges sterkere enn mulige hensyn knyttet til at pasienten er gravid.
  • Vi anbefaler, å velge anestesimetoder som gir minst mulig generell medikamentpåvirkning av mor og foster, og minst mulig fysiologisk påvirkning.
  • Vi anbefaler å benytte infiltrasjonsanestesi og/eller regional anestesi der dette er mulig.
  • Vi anbefaler å minimere eksponeringstiden i generell anestesi, og dermed totaldose medikamenter til fosteret, ved at kirurg er til stede; og at leiring, vask og dekking gjøres før innledning av anestesi.
  • Vi foreslår at bruk av profylaktisk riehemmer (tokolyse) ikke brukes perioperativt, med mindre det foreligger særskilt indikasjon.
  • Vi foreslår å avstå fra rutinemessig CTG-monitorering per-operativt grunnet utfordringer med å tolke CTG under generell anestesi, samt risiko for unødvendig forløsning. Dersom man velger å monitorere fosteret med CTG per-operativt, foreslår vi at en obstetriker er til stede for å tolke CTG.
  • Vi anbefaler at vanlige retningslinjer for monitorering, samt væske- og elektrolytt-håndtering benyttes hos ellers friske gravide som skal til ikke-obstetrisk kirurgi.
  • Vi anbefaler at man tilstreber å unngå hypoksi, respiratorisk acidose og hypotensjon, grunnet risiko for fosterasfyksi og placentaløsning ved denne type fysiologisk avvik.

Bakgrunn 

Vi foreslår at hvis det foreligger gode grunner til å velge en spesiell anestesimetode ut fra andre hensyn, skal dette normalt vektlegges sterkere enn mulige hensyn knyttet til at pasienten er gravid.

 

Hvis ikke slike hensyn foreligger anbefaler vi, på generelt grunnlag, å velge anestesimetoder som gir minst mulig generell medikamentpåvirkning av mor og foster, og minst mulig påvirkning av aktuell fysiologi hos mor.

 

Av hensyn til fosteret bør det være økt fokus perioperativt på å unngå hypoksi, hypotensjon og acidose grunnet risiko for fosterasfyksi og placentaløsning ved denne type fysiologisk avvik.