Selen, P

Selen er et essensielt sporelement som inngår i aminosyren selenocystein og 25 ulike selenoprotein hos mennesket (1). Selenoproteiner inkluderer glutation-peroksidaser (GPx), som er antioksidant-enzymer, og deiodinaser, som er sentrale i thyroideahormon-metabolismen. I plasma forekommer selen hovedsaklig som selenoprotein P (SePP) eller GPx3, eller som selenometionin bundet til albumin. Selenoprotein-lageret reguleres primært ved utskillelse av overskudds-selen, slik at selen i liten grad akkumuleres (2). Selenometionin er imidlertid uregulert. 

Selen har et smalt vindu mellom nødvendig inntak (> 55 µg/dag) og inntak som kan gi toksiske symptomer (> 400 µg/dag) (2,3). Selen inntas for en stor del som selenometionin fra plantekost, særlig kornprodukter og paranøtter. Fisk og kjøtt er også selenkilder, og uorganisk selen forekommer i kosttilskudd. Seleninnholdet avhenger av jordsmonnet og er dermed svært variabelt. Norsk jordsmonn er selenfattig.

Selenmangel er assosiert med nedsatt immunforsvar. Alvorlig selenmangel i visse områder i Kina har ført til kardiomyopati (Keshans sykdom) og osteoartritt (Kaschin-Beck). Selen-mangel hos mor i svangerskapet kan påvirke barnet: Maternell serum-selen ≤0,9 μmol/L i svangerskapsuke 18 påvirker den psykomotoriske utviklingen de første 6 levemånedene, og maternell serum-selen ≤0,78 μmol/L i svangerskapsuke 36 gir økt risiko for infeksjoner hos spedbarnet de første 6 leveukene (4). Plasma-selen på 1,08 μmol/L er antatt som et minimum for å ha et optimalt nivå av regulert selen (2).

Selenforgiftning gir ulike symptomer avhengig av eksponeringsmåten. Inhalasjon av selenholdige gasser affiserer primært lungene. Oralt inntak kan i tillegg føre til gastrointestinale, kardiale og nevrologiske symptomer. Kronisk forgiftning kan gi hudsymptomer, hår- og negletap og mental affeksjon (selenose).

Selen, SePP og GPx-aktivitet i plasma kan brukes som biomarkører for selenmangel. GPx-aktivitet reflekterer selennivået i nyrene. SePP reflekterer selennivået i leveren, og er sannsynligvis en bedre markør for selenmangel. Både selen og SePP er imidlertid negative akuttfasereaktanter (2).

Mistanke om selenmangel, f.eks. langvarig underernæring, muskel eller hjertesykdom eller andre tilstander med uklar etiologi. Mistanke om selenforgiftning.

Pasientforberedelse
Ingen

Prøvetaking
Serum eller plasma. Spesialrør for spormetaller må anvendes.

Kommentar til referanseområdet
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.

Lave verdier kan sees ved langvarig underernæring eller langvarig selenfattig kosthold, eller ved akuttfasereaksjon.

Høye verdier kan sees ved høyt inntak av selen og ved selenforgiftning.