Ankeldistorsjon S 93.4
Vanligste traumemekansime et supinasjonstraume (kominasjonen av innadrotasjon, inversjon, adduksjon og plantarfleksjon av ankel/fot (”overtråkk”)).
80 % av skadene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterior, i rundt 20 % av tilfellene skades lig. calcaneofibulare.
Sannsynligheten for samtidige rupturer i lig. calcaneofibulare og lig. talofibulare posterior er høyere hos pasienter med tidligere skader.
Pronasjonstraume (utadrotasjon, eversjon, abduksjon og dorsalfleksjon) kan en sjelden gang gi isolert ruptur av det sterke lig deltoideum medialt. Oftest er imidlertid en medial ligamentskade kombinert med ligament/bruddskade-lateralt.
Ved typisk "overtråkk" følger man "Ottawareglene":
Rtg ankel taes kun dersom minst én av følgende kriterier er oppfylt
Rtg. fot taes kun dersom minst én av følgende kriterier er oppfylt
Dersom man følger dette (Ottawareglene) er sensitiviteten for klinisk signifikante brudd 100 % og spesifisiteten 47%.
Ved andre skademekanismer enn overtråkk må man vurdere røntgen legg/ankel/fot ut fra mekanisme og kliniske funn
Konservativ behandling
RICE
NSAIDS første 5 dager (obs! kontraindikasjoner)
Krykker i 2-5 dager
Etter de to første dagene bør pasientene mobiliseres til smertegrense med elastisk bind eller Air-Cast.
Operasjonsindikasjon
AirCast NHX 31
Mellom 10-40 % får vedvarende plager etter ankelovertråkk.