Ankeldistorsjon

Sist oppdatert: 28.08.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Ola-Lars Hammer
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Ankeldistorsjon S 93.4

Skademekanisme/Bakgrunn 

Vanligste traumemekansime et supinasjonstraume (kominasjonen av innadrotasjon, inversjon, adduksjon og plantarfleksjon av ankel/fot (”overtråkk”)).

 

80 % av skadene er isolerte rupturer av lig. talofibulare anterior, i rundt 20 % av tilfellene skades lig. calcaneofibulare.

 

Sannsynligheten for samtidige rupturer i lig. calcaneofibulare og lig. talofibulare posterior er høyere hos pasienter med tidligere skader.

 

Pronasjonstraume (utadrotasjon, eversjon, abduksjon og dorsalfleksjon) kan en sjelden gang gi isolert ruptur av det sterke lig deltoideum medialt. Oftest er imidlertid en medial ligamentskade kombinert med ligament/bruddskade-lateralt.

Kliniske funn 

  • Smerter i ankelen
  • Hevelse, først lokalisert, senere mer diffust
  • Kan iblant ikke belaste
  • Palpere etter ømhet over ben
    • Bakre kant av laterale malleol
    • Bakre kant av mediale malleol
    • Basis av 5. metatars
    • Os naviculare
    • Os cuboideum
    • Proksimale fibula
  • Palpere etter ømhet over mediale og laterale ligamenter, samt fortil over syndesmosen.
    • Det er ofte klokt å palpere lig. talofibulare anterior sist da dette er hyppigst skadet og dermed vil være smertefullt
  • Ved behov undersøkes øvrige ben, ligamenter og sener i foten

Radiologiske undersøkelser 

Ved typisk "overtråkk" følger man "Ottawareglene":

 

Rtg ankel taes kun dersom minst én av følgende kriterier er oppfylt

  1. Pasienten kan ikke vektbelaste, verken umiddelbart etter skaden og senere på legevakta
  2. Palpasjonsømhet langs bakre kant av laterale malleol
  3. Palpasjonsømhet langs bakre kant av mediale malleol

 

Rtg. fot taes kun dersom minst én av følgende kriterier er oppfylt

  1. Pasienten kan ikke vektbelaste, verken umiddelbart etter skaden og senere på legevakta
  2. Palpasjonsømhet ved basis av 5. metatars
  3. Palpasjonsømhet ved os naviculare

 

Dersom man følger dette (Ottawareglene) er sensitiviteten for klinisk signifikante brudd 100 % og spesifisiteten 47%.

 

Ved andre skademekanismer enn overtråkk må man vurdere røntgen legg/ankel/fot ut fra mekanisme og kliniske funn

Behandling 

Konservativ behandling

RICE

  • Rest
  • Ice - Effekten av nedkjølingen er størst de første 5-10 minuttene etter skaden, men den kan gjentas i 20. min hver 3.-4. time de første to dagene dersom smertene tilsier dette.
  • Compression, reduserer både hematom og senere ødem
  • Elevation, helst over hjertehøyde, bør brukes de første to døgn

 

NSAIDS første 5 dager (obs! kontraindikasjoner)

 

Krykker i 2-5 dager

Etter de to første dagene bør pasientene mobiliseres til smertegrense med elastisk bind eller Air-Cast.

 

Operasjonsindikasjon

  • Operasjon i akuttfasen er kun aktuelt ved større skader som omfatter syndesmosen og/eller massive rupturer som forekommer etter albueluksasjon.
  • Isolerte laterale eller mediale rupturer behandles konservativt i akuttfasen.

Prosedyrekoder  

AirCast NHX 31

Oppfølging 

  • Kontroll normalt ikke nødvendig.
  • Ligamentene tilheler i løpet av 2-3 mnd og ankelen bør i denne tiden tapes (evt. ortose som Air-Cast) ved idrettsaktivitet.
  • Pasienter med gjentatte overtråkk og vedvarende instabilitet 3 mnd etter skaden bør henvises til fysioterapi med fokus på opptrening av propriosepsjon.

Prognose 

Mellom 10-40 % får vedvarende plager etter ankelovertråkk.