Hyperkalemi

Forekommer ofte ved akutt og kronisk nyreskade. Alvorlig hyperkalemi (definisjon serum-K⁺ ≥6,5–7,0 mmol/l) skal vurderes for oppstart av øyeblikkelig kaliumsenkende behandling.

EKG skal vurderes ved s-K⁺ ≥6,0), og pasienten overvåkes med minimum treavlednings-EKG ved s-K⁺ ≥6,5 og ≥6,0 ved EKG-forandringer. Ved forestående operative inngrep/narkose bør s-K⁺ ikke overstige 5,7 mmol/l.

Feilkilder: En vanlig feilkilde med målemetoden for kalium ved laboratoriet ved Ullevål sykehus (serum-K⁺) er hemolyse og pseudohyperkalemi, særlig ved venestase. Kontroller alltid plasma-K⁺ dersom du er i tvil om verdien. Bestem p-K⁺ ved å bruke heparinisert blodgassprøyte («vanlig» blodgass) og blodgassmaskin.

Plasma-K⁺-verdi er ca. 0,4 enheter lavere enn serum-K⁺-verdien.

Acidose, hemolyse, gastrointestinale blødninger, store bløtdelsskader, forbrenninger, binyrebarksvikt, tumorlysesyndrom og medikamenter (ACE/A2-blokkere, betablokkere, spironolakton, amilorid, trimetoprim, NSAIDs) vil bidra til mer alvorlig hyperkalemi.

Akuttbehandling

Membranstabiliserende

Ved p-K⁺ ≥6,0, og enten muskelsvakhet/paralyse eller EKG-forandringer (spisse T-bølger, avflatet P, brede QRS, VT), eller p-K⁺ ≥6,5 injiseres ufortynnet 20 mL 10 % kalsiumglukonat langsomt i.v. over fem til ti minutter i sentralt venekateter eller stor perifer vene (maks. injeksjonshastighet: 4 ml (0,9 mmol)/minutt i.v.). Dosen vurderes repetert hvert 5.-10. minutt ved samtidig hypokalsemi, og ved vedvarende EKG-forandringer. Virkningen varer i ca. 30 minutter. Behandlingen gis med formål å stabilisere myokard og unngå livstruende arytmi.

Kaliumsenkende

Tar sikte på å normalisere kalium (p-K⁺< 5,0). Ved p-K⁺ ≥6,0 med/uten EKG-forandringer gis 1000 mL glukose 50 mg/mL med 15 IE hurtigvirkende insulin (Novorapid), infusjonshastighet 100-200 mL/t. Ved svært alvorlig hyperkalemi (p-K⁺ >7,0 - 7.5) gis glukose 250 ml 10 % (ev. 125 mL 20 %) med 10 E hurtigvirkende insulin over 30 minutter i påvente av dialyse.

OBS: Fare for hypoglykemi ved glukose/insulin. Dersom blodglukose er < 7 mmol/L før oppstart glukose/insulin, gis 250 mL 10 % glukose (ev. 500 mL 5%) over fem timer i eget løp for å forebygge hypoglykemi. Blodglukose måles hyppig og inntil totalt 12 timer etter insulin-infusjon er avsluttet. Ved liten diurese og tegn til overhydrering vurderer mer konsentrerte glukoseløsning, for eksempel 25 % (sentral vene).

• Lokelma^® (natriumzirkoniumsyklosolikat) pulver per os eller sonde potensierer virkningen av glukose/insulin og skal vurderes i tillegg. Ved p-K⁺ ≥6.5 gis det, i tillegg til glukose/insulin-infusjonen, Lokelma pulver 10 g (løses opp i vann og drikkes eller settes på nasogastrisk sonde) i akuttmottaket.
• Ved vedvarende EKG-forandringer tross kalsiumglukonat og glukose/insulin, særlig hvis Lokelma ikke kan gis, gi Ventoline 10 mg inhalasjon på forstøver (ev. 5 mg to ganger). Ventoline 10 mg senker s-K⁺ med 0,5–0,8 mmol/l. Effekten er begrenset hos personer som står på betablokker. Vurder de andre alternativene fremfor Ventoline ved iskemisk hjertesykdom, alvorlig hjertesvikt eller takyarytmi, særlig hos eldre.

Vedlikeholdsbehandling og oppfølging

• Som hovedregel skal p-K⁺ (ev. s-K⁺, og glukose ved glukose-insulin-infusjon) kontrolleres 1, 2, 4, 6 og 24 timer etter påvist moderat til alvorlig hyperkalemi (p-K⁺ ≥6.0).
• Lokelma foretrekkes som vedlikeholdsbehandling, dosert som 10 g tre ganger daglig inntil p-K⁺ < 5,0, deretter må dosen reduseres eller seponeres. Ved hyperkalemi og kronisk nyresykdom er en vanlig vedlikeholdsdose Lokelma 5-10 g x 1 daglig. Lokelma har rask virkning (1/2 -1 time), kan utsette dialysebehov, og gis per os eller sonde fremfor gjentatt glukose-insulin-infusjon dersom praktisk gjennomførtbart for å redusere forekomst av hypoglykemi.
• Dersom praktisk vanskelig å gi Lokelma per os, gis glukose 5 % 1000 ml iblandet 10 E hurtigvirkende insulin og gis med 100 mL/t infusjonshastighet inntil p-K⁺ < 5,0. Glukose-verdiene må følges for å forebygge hypoglykemi.
• Ved bevart diurese vil ekstra væsketilskudd øke den renale K-utskillelsen, det samme gjør loopdiuretikum, som kan gis ved hypervolemi.
• Seponer medikamenter som kan ha gitt hyperkalemi.
• Hemodialyse vurderes i samråd med vakthavende nefrolog eller konfereringsbakvakt hvis p-K overstiger 7 mmol og når man ikke kommer i mål med andre behandlingsalternativer, eller diuresen ikke er kommet i gang.