Kuldeagglutininer

Utredning ved mistanke om primær kuldeagglutininsyndrom (CAD) (idiopatisk, uten kjent årsak) eller sekundær CAD (pga underliggende sykdom f.eks.: viral infeksjon, mycoplasma infeksjon, autoimmun sykdom, eller lymfoid malignitet).

Analysen er semikvantitativ og tar ca 1 døgn. Svaret utgis i titer som er den inverse verdien av den høyeste fortynningen som gir positivt resultat (agglutinasjon). Prøven titreres ikke over titer 512. Svaret angis da som ≥ 512.

Titer på 64 eller høyere anses som klinisk signifikante.

• Negativ: 0-32
• Positiv: 64- ≥512

Kuldeagglutininer er antistoffer rettet mot de røde blodlegemene, som reagerer ved temperaturer under kroppens kjernetemperatur. De kan forårsake agglutinasjon av erytrocytter og ekstravaskulær hemolyse som fører til anemi (som regel uten hemoglobinuri). Antistoffene er vanligvis IgM-type og typisk rettet mot blodtype antigen «I». Kuldeantistoff av IgG og IgA type er også beskrevet. Analysen forteller ikke om hvilken type antistoff, men om den agglutinerer ved kulde eller ikke.

Pasientens serum inkuberes med røde blodlegemer i åtte fortynninger i 24 timer ved 4 grader. Ved utslag (agglutinasjon) varmes prøven igjen til 37 grader. Hvis koagelet forsvinner er kuldeagglutininer påvist.

Det kan kun brukes glass uten tilsetning, ikke glass med gel.

Prøven skal oppbevares ved 37ºC fra prøvetaking til serum er skilt fra blodlegemene. Prøven skal sentrifugeres og avpipetteres umiddelbart etter inkubering i 37 grader.

• Feil type prøveglass.
• Dersom prøven har koagulert ved for lav temperatur, kan kulde-agglutininene ligge i koagelet. Vi vil dermed få falskt negativt resultat ved utførelse av denne analysen.
• Hemolyse kan også føre til falskt negativt svar.

Ved noen av de overnevnte feilkildene analyseres prøven ikke og det blir bedt om ny prøve.