Aspergillus

Prøver til mikrobiologisk undersøkelse er indisert ved mistanke om klinisk infeksjon; både akutt, invasiv eller kronisk aspergillose.

Ved ABPA (allergisk bronkopulmonal aspergillose) kan mikrobiologisk diagnostikk være et suplemet til immunologiske analyser.

Klinisk problemstilling og pasientens risikofaktorer er viktig for valg av prøvemateriale og vurdering av funn både ved dyrkning, DNA påvisning og antigenpåvisning (Galaktomannan).

For mikrobiologiske undersøkelser er Ekspektorat, Indusert sputum, Trachealsekret, Bronkial skyllevæske, Sinussekret, Biopsimateriale, Spinalvæske, andre Sterile væsker mm aktuelle prøvematerialer avhengig av problemstilling.

Ikke avpippetert/uåpnet Serum uten gel benyttes til antigenanalyser. Serum benyttes også til ulike typer antistoff.

Aktuelle analyser er avhengig av klinisk problemstilling, og pasientgruppe; se invasiv aspergillose, metodebok infeksjonsmedisin, OUS, eller spesiallitteratur.

Diagnostikk ved infeksjoner baserer seg på tradisjonelle mikrobiologiske undersøkelser med soppmikroskopi og muggsoppdyrkning av ulike prøvematerialer som luftveissekret og BAL, biopsier, abscessmateriale. Undersøkelsene har lav sensitivitet og molekylærgenetiske undersøkelse av spesifikk Aspergillus sp DNA (PCR) og Aspergillus fumigatus DNA kan utføres i BAL og sterile prøvematerialer.

HUSK: Biopsier og vev bør sendes både til histologi OG til mikrobiologiske undersøkelser!

Hos nøytropene pasienter og andre gravt immunsvekkede pasienter kan Galaktomannan (Aspergillus antigen) benyttes diagnostisk eller som en screeningtest i serum. Undersøkelse av galaktomannan (Aspergillus antigen) kan også utføres i BAL ved mistanke om pulmonal aspergillose eller spinalvæske ved cerebral aspergillose.

Allergisk sykdom (allergisk bronkopulmonal aspergillose (ABPA), allergisk alveolitt samt allergi mot muggsopp, inklusiv Aspergillus) utføres på Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin.

Aspergillus IgG ( Allergenspesifikt IgG og IgG4 ) erstatter Aspergillus presipiterende antistoff i utredning av kronisk og subakutt invasiv aspergillose og oppfølging av CF pasienter, se metodebok i immunologi og transfusjonsmedisin for detaljer.

Klinisk problemstilling og pasientens risikofaktorer er viktig for vurdering av indikasjon for analyse og tolkning av funn både ved dyrkning, DNA- og antigenpåvisning.

Aspergillus tilhører muggsoppene. Disse soppene danner sporer som finnes overalt i vårt miljø; i luft, vann og jord.

A.fumigatus er den vanligste, A.flavus og A.niger er andre vanlige arter.

Aspergillusartene er vanligvis ufarlig for mennesker, men de kan forårsake ulike sykdommer hos disponerte.

Noen mennesker er sensibilisert eller allergiske mot allergener i soppen. Eksempel allergisk bronkopulmonal aspergillose (ABPA)

Soppen kan kolonisere luftveiene (bihuler og lunger) og forårsake aspergillomer ("soppballer") eller kroniske infeksjoner.

Infeksjoner kan også sees i forbindelse med traumer, penetrerende skader eller nærdrukning.

Hos pasienter med nedsatt immunforsvar (eks ved langvarig nøytropeni eller behandling med høye doser kortikosteroider) kan Aspergillusartene gi alvorlig invasiv infeksjon.

Noen av aspergillusartene danner toksiner som kan forårsake toksinmediert sykdomsom som aflatoxin hos A.flavus . Vårt laboratorium har ingen metode for å påvise dette.

Nyttige lenker;

http://www.life-worldwide.org/fungal-diseases/aspergillus-fumigatus