For grundig informasjon, se egen prosedyre i Håndbok for akutt indremedisin Tilstander relatert til rusmiddelbruk, eller kontakt Smerteklinikken.

• Pasienter med opioidavhengighet har lik rett til god smertebehandling som andre pasienter
• Pasienter med opioidavhengighet trenger som oftest høyere doser opioidholdige smertestillende enn andre pasienter, de trenger ikke behandling av lengre varighet
• Behandlingen bør være individualisert og det er viktig med tydelig og god informasjon før og under behandlingen

Pasienter som trenger smertestillende behandling må få dette i tillegg til pågående substitusjonsbehandling. Noen ganger er det tilstrekkelig å øke substitusjonsbehandlingen (Suboxone, Metadon eller Subutex).

Sterke smerter kan kreve bruk av andre opioider i tillegg, også i injeksjonsform.

Disse pasientene er ofte opioidtolerante og trenger høyere doser enn opioidnaive pasienter. Dosene må ofte titreres opp. NB! Klinisk vurdering: – smertepåvirket, abstinent eller overdosert pasient obs. respirasjonsdepresjon (RR < 8/min).

Bruk NRS (numeric rating scale) eller VAS (visuell analog skala) i størst mulig grad for å vurdere smerteintensitet og effekt av analgetika. Tilstrebe VAS 3 i ro og i bevegelse

Smertebehandling bør som hovedregel være peroral med bruk av depotpreparater p.o. eller transcutant. Hurtigvirkende opioider peroralt (unntaksvis subkutant eller intravenøst) ved dosetitrering eller behandling av gjennombruddssmerter.

Parenteral smertebehandling kan brukes hos fastende pasienter, postoperativt, og ved akutte, sterke smerter. Man foretrekker s.c. fremfor i.v.-tilførsel for å unngå raske svingninger i serumkonsentrasjon. Det kan være aktuelt å bruke kontinuerlig tilførsel s.c. (pumpe). Fordelen er raske justeringer og at man kan blande ulike medikamenter med ulik virkningsmekanisme i pumpen.