Hallux valgus og tådeformiteter

Noen ganger finnes valgusdeformiteten i grunn- eller endefalangen, og i så fall må en korreksjon adresseres her.

Valg av behandlingsmetode avhenger av symptomer og alvorlighetsgrad:

Konservativ behandling: Dette er førstevalget for barn. Inkluderer skomodifikasjoner, ortoser, nattlig skinne og fysioterapi med fokus på styrking av fotmuskulaturen. Fysioterapi kan være spesielt nyttig i tilfeller med fleksible fotdeformiteter. Tøyninger av gastrosoleus ved stramhet.

Operativ behandling: For alvorlige tilfeller hvor konservative tiltak er mislykket og pasienten nærmer seg skjelettmodning. Vanlige prosedyrer inkluderer:

• Distal og proksimal osteotomi: Endringer av første metatars for å korrigere deviasjonen.
• Soft-tissue realignment: Kombineres ofte med osteotomi for å forhindre tilbakefall.
• Lapidus-prosedyre: Sammenføyning av første metatars og det mediale cuneiform for pasienter med hypermobilitet.

Valg av operasjon avhenger også av alder og grad av plager. Det kan også foreligger annen fotdeformitet som må adresseres, som for eksempel pes calcaneovalgus.

Økende valgus i 1.MTP medfører også en rotasjonsfeil av metatarsen og sesamoid.	Intermetatarsalvinkelen kan være inntil 15 gr. Hallux valgus vinkelen utgjøres av vinkelen mellom 1. MT og grunnfalangen.
McBrides bløtdelsprosedyre med blant annet tenotomi av m. abduktor hallucis og det transverse intermetatarsale ligementet.

Det finnes en rekke ortoser og skinner man kan prøve ut (under til venstre). Nederst til høyre ser man eksempel på utretting og pinning av hele strålen etter utført dobbelt osteotomi av 1.MT.

Lapidus prosedyre med artrodese av 1.TMT:

Overtallige tær er forholdsvis vanlig forekommende og er lett og diagnostisere klinisk. Tilstanden krever ikke øyeblikkelige tiltak hos nyfødte, og skal som en regel ikke fjernes kirurgisk før barna har begynt å gå og det er plager og problemer, dvs i hvertfall etter ett års alder. Typisk vil en ubehandlet polydactyli gi trykkplager i skoene, og foreldrene er ofte ivrige på å få barnet operert.

Ukompliserte sammenvoksninger av tær, eller syndactylier, kan være til bekymring hos foreldre og eldre barn. Noen ganger finner man slike sammenvoksninger bilateralt, og det kan fortelles om at denne varianten går igjen i flere generasjoner. Noen foreldre er bekymret pga kosmetikk og redsel for erting, osv, av barna.

Det er kirurgisk mulig å separere tær som helt eller delvis er sammenvokste, men det er det ingen indikasjon for. Tærne har normal og god funksjon og er ikke til hinder for noen aktiviteter. Viktig å gi god informasjon til foreldrene og barnet om dette. Ved kirurgisk separasjon av syndactylier må det tilføres helhud fra eks lysken fordi det blir et underskudd av hud etter separasjonen. Det er risiko for kompromittering av sirkulasjonen til tærne, og det er risiko for at det blir nekrose og behov for amputasjon. De fleste foreldre akspeterer situasjonen etter at de får denne informasjonen.

Curly toe ("krølletå") refererer til en medfødt "krølletå"-deformitet eller fleksjonsdeformitet av tærne. Tilstanden presenterer seg vanligvis som en fleksjonskontraktur og medial deviasjon av en eller flere tær, vanligvis den tredje, fjerde eller femte tåen. Etiologien til curly toes tilskrives ofte en ubalanse mellom bøye- og ekstensorsenene. Selv om de ofte er asymptomatiske og selvbegrensende, kan alvorlige tilfeller føre til ubehag, smerte og funksjonssvikt, noe som krever konservative eller kirurgiske inngrep. Tidlig identifisering og intervensjon kan bidra til å lindre komplikasjoner og sikre optimale resultater. En stram fleksorsene og bløtdeler kan trekke en tåen inn i fleksjon-adduksjons-stilling (curly).

Behandlingen består av fleksorsenetenotomi, gjerne perkutant, eventuelt med opp-pinning for å holde leddet rettstilt mens det tilheler.

Under et eksempel på curly toe av 4. tå bilateralt.

Som en regel kommer man til målet med en enkel tenotomi av fleksorsenen. Eventuelt kan man pinne opp tåen i etterkant for å tøye ut bløtdelene.

En overridende 5. tå er en tilstand der den lille tåen (5. tå) legger seg over den fjerde tåen. Dette skjer som følge av en medfødt deformitet der sener og muskler rundt tåen er ubalanserte, noe som gjør at tåen trekkes oppover og utover. Denne tilstanden kan forverres over tid og føre til smerte, ubehag og problemer med å bruke visse typer sko.

Overridende 5. tå forekommer ofte hos barn, men kan også være et problem for voksne hvis det ikke behandles.

Tilstanden er vanligvis smertefri hos spedbarn og yngre barn, men kan føre til smertefull gnissing og sårdannelse hvis tåen blir irritert.

Behandlingsalternativene varierer fra konservative metoder, som spesialtilpassede sko og tåstøtter, til kirurgiske inngrep i alvorlige tilfeller hvor smertene er betydelige eller når tilstanden påvirker daglige aktiviteter. Butler's plastikk kan da være et alternativ (bildet under).

Konservativ behandling har som mål å redusere ubehaget og forebygge irritasjon, mens kirurgi kan rette opp tåens stilling for å forbedre funksjon og komfort på lang sikt.

Hammertær er to typer tå-deformiteter som på engelsk kalles både mallet toe og hammer toe.

Hammertær har fleksjonskontraktur i kun ett ledd - PIP eller DIP - mens klotær har fleksjonsstilling i begge ledd.

Forskjellen vises i illustrasjonen under:

Vanlig behandlingsvalg ved hammertær er reseksjon av det kontrakte leddet og - eventuelt - pinne det opp.

Klostilling av storetåen er et typisk funn ved Charcot-Marie-Tooth pga svekket intrinsic-muskulatur og økt bruk av EHL for å kompensere for en svekket tibialis anterior og en stram triceps surae. Årsaken kan også være av annen nevrologisk tilstand eller idiopatisk. Feilstillingen kan gi trykkplager mot både dorsum av IP-leddet og av pulpa mot underlaget.

Et godt behandlingsvalg kan være å utføre Jones' prosedyre, hvor IP-leddet stives av og EHL transponeres til 1. MT. Et alternativ til å transponere til 1. MT kan være å transponere til fotryggen, eks basis av 2. MT, for å oppnå et mer balansert dorsalløft.

Jones' prosedyren er illustrert under. IP-artrodesen kan fikseres med enten en sentral skrue eller to skrå fra siden, evt med pinner som fjernes etterpå. Se illustrasjon under:

Klotær kjennetegnes ved unormal fleksjon av de proksimale interphalangeale (PIP) og distale interphalangeale (DIP) leddene, sammen med hyperextension av metatarsophalangeal (MTP) leddet i de mindre tærne. Denne avvikende posisjonen av falangene resulterer i et klo-lignende utseende på de berørte tærne, derav navnet.

Årsaken til klotå kan tilskrives ulike faktorer, inkludert muskelubalanse, nevromuskulære lidelser, inflammatoriske leddsykdommer og dårlig tilpassede sko. Deformiteten kan være fleksibel i begynnelsen, men den kan bli stiv over tid på grunn av bløtvevskontrakturer og endringer i leddkapselen, noe som forårsaker smerte og vanskeligheter med å gå.

Ortopedisk behandling av klotå innebærer vanligvis konservative tiltak som tåskillere, skinner og akkommoderende fottøy. Imidlertid, i tilfeller av vedvarende smerte eller nedsatt funksjon, kan kirurgisk inngrep, som seneoverføringer eller leddartroplastikk, være nødvendig for å korrigere deformiteten og gjenopprette funksjonen.

Inngrodde tånegler - typisk storetå-neglen - er vanlig forekommende, også hos små barn. Behandlingen er som en regel konservativ, og kun unntaksvis kirurgisk - og da ikke før etter fylte ett år.

Konservative råd for behandling av inngrodde tånegler vil være;

• Grønnsepebad. Anbefalt med 20-30 minutter x 2 daglig.
• Stell av neglen og tåen rett i etterkant av grønnsepebad. Det er lettere å stelle en vond negl etter oppmyking i såpevann. Løft neglen ut fra bløtdelene rundt og masser bløtdelene.
• Noen anbefaler bruk av oliven olje på en Q-tip som brukes til å løfte bløtdelene/huden vekk fra neglen.
• Ikke klipp neglen for kort ettersom neglen da lett vil gro inn og trykke mot huden igjen.
• Legg på en bandasje med antibiotikasalve, for eksempel Fucidin eller Bacimycin, 2-3 ganger daglig en ukes tid.
• Bruk passende sko som ikke klemmer eller trykker mot tåen.
• Hold føttene rene og tørre. Bytt til rene sokker ofte.

Ved resistent og plagsom inngrodd tånegl

Hypertrofi av tær hos barn er en tilstand som er kjennetegnet av en unormal økning i størrelsen på en eller flere tær. Denne tilstanden kalles vanligvis "macrodactyly" og kan klassifiseres som enten statisk eller progressiv. Statiske macrodactyly tilfeller refererer til tilfeller der størrelsen på tåen forblir konstant over tid, mens progressiv macrodactyly innebærer fortsatt vekst av den berørte digit. Hypertrofi av tær kan være assosiert med andre ortopediske tilstander, som gigantisme eller neurofibromatose, og kan kreve kirurgisk inngrep for å håndtere funksjonshemming eller kosmetiske bekymringer. Aktuelle overvekst-syndromer kan være Beckwith-Wiedemann, Simpson-Golabi-Behmel, Sotos, Weaver, og Proteus syndrom.

En forkortet metatars medfører at også tåen blir kortere enn de øvrige tærne. Dette kan oppleves som kosmetisk skjemmende, og pasienten og foreldrene kan ønske å få utført en korreksjon. Det er mulig, enten ved en akutt forlengelse, eller en gradvis forlengelse ved hjelp av en ekstern fiksasjon som skrues gradvis ut til ønsket lengde. Dog er dette en omstendelig prosedyre med risiko for komplikasjoner, som infeksjoner og problemer med tilhelingen.

Ettersom tilstanden sjelden gir særlige plager er man tilbakeholden med å tilby kirurgi. Man må forhandle med pasienten.